1980-tallet hadde uendelig mange ulike tv-serier, men da ”21 Jump Street” kom på skjermen i 1987. Ja, da startet en helt ny tidsregning — før og etter Johnny Depp.

Vi hadde sett blant andre Tom Selleck i ”Magnum P.I.”, Lorenzo Lamas i ”Falcon Crest” og Bruce Willis i ”Bøllen og Blondinen”, men ingen hadde sett en så perfekt meislet mann som Johnny Depp. Både kvinner og menn, unge som gamle, satt med åpen munn og stirret fortryllet på skjermen - i alle fall gjorde jeg det. For ikke bare var han pen, men han var flink og kul også.

”21 Jump Street” var den første amerikanske serien som rettet seg direkte mot ungdom på en måte ingen andre serier hadde gjort tidligere. I ”21 Jump Street” var skuespillerne unge, og handlingen var både dramatisk og spennende.

Serien hadde også et grunnleggende moralsk budskap, og hadde ofte korte klipp etter episodene hvor skuespillerne kom med en oppfordring rundt episodens tema. Typiske temaer kunne være alkoholisme, rasisme, homofobi, promiskuitet, aids og seksualforbrytelser.

Serien lanserte også Johnny Depp som et tenåringsidol, noe han absolutt ikke var interessert i. Og han hadde jobbet hardt for det, da han ble løst fra kontrakten etter den fjerde sesongen. Jeg var helt knust og serien ble aldri den samme, og ble lagt ned etter den femte sesongen. Ingen av de andre skuespillerne var i nærheten av å ha Johnny Depps popularitet. Serien fikk også vist frem mange andre talentfulle skuespillere de fleste av oss har et forhold til i dag, som Brad Pitt, Christina Applegate og Vince Vaughn.

Da filmen ”21 Jump Street” med Jonah Hill og Channing Tatum kom i 2012, var jeg mildt sagt skeptisk. Som jeg har skrevet om før, er jeg ikke fan av ”remakes”, og dette nærmet seg blasfemi. Heldigvis forsøkte ikke filmen å gjenskape magien fra serien, men var mer som en svært underholdene og morsom parodi.

Johnny Depp og Peter DeLuise gjorde faktisk en gjesteopptreden i filmen som sine gamle rollefigurer Tom Hanson og Doug Penhall, og i oppfølgeren ”22 Jump Street”, som har premiere denne uken, er det et aldri så lite gjensyn med Richard Grieco og hans rollefigur Dennis Booker.

Som sagt , Johnny Depp hadde, og har noe helt spesielt. Og foruten et par feilskjær her og der, har han gitt oss mange store filmøyeblikk etter at han forlot politibetjent Tom Hanson for godt. Mine absolutte favoritter er blant andre ”Fear and Loathing in Las Vegas”, ”What’s Eating Gilbert Grape”, ”Benny and Joon” og ”Pirates of the Caribbean”-filmene”. Hva er dine Depp-favoritter?