I 2013 var det 401 kvinner som ikke rakk fram til fødestedet før barnet ble født. De fleste av dem bodde i storbyer.
Tidligere i høst var det oppslag i media om at dobbelt så mange fødes utenfor sykehus. Der gikk det fram at det var en dobling i slike fødsler de siste 30 årene. Lang reisevei på grunn av nedlagte fødesteder blir tillagt deler av skylden.
Det er ikke professor og overlege Pål Øian ved Universitetssykehuset Nord-Norge enig i. Han publiserte i 2011 en studie om prehospital fødselsomsorg i Norge som han mener viser det motsatte.
Kort reisevei
— Jeg er ikke så overbevist om at økningen skyldes nedleggelser. Det har heller ikke vært noen store endringer i antallet fødeinstitusjoner i det tidsrommet studien har fokusert på. Det er ingen dokumentasjon i studien som kan bevise at økningen skyldes nedleggelse av fødesteder, sier Øian til Babyverden.
Sammen med to kolleger så han på fødsler utenfor institusjon i 2008. De oppdaget at flertallet av slike fødsler ikke skjedde i distriktene, hvor fødende måtte påregne lang reisevei, men heller rundt storbyene. Altså at risikoen var størst for å føde utenfor institusjon der det bor flest mennesker.
— En del av de som ikke rekker fram har relativt kort reisevei, for eksempel i Oslo. Så kan man jo lure på hvorfor. Skyldes det at fødende ringer inn til en travel fødeavdeling og bes vente hjemme? Eller at de fødende selv er redde for å bli sendt hjem igjen fra føden? undrer den nye lederen i Jordmorforeningen, Kirsten Jørgensen.
For travelt
Jørgensen forteller om jordmoropprør i Sverige tidligere i år. Årsak? For travelt på de store fødeavdelingene. Hun sier at frustrasjonen er stor, også her til lands.
— Arbeidsbelastningen på jordmødre er stor, særlig på større avdelinger. Det er travelt, og de fødende merker det. Å føde er en spesiell opplevelse i kvinners liv, og da bør hun få ro rundt seg, og en tilstedeværende jordmor i hele den aktive fasen av fødselen. Det er vårt krav. Men med den marginale bemanningen det er mange steder i dag, sliter vi med å oppfylle kvinnenes ønsker. Og det er frustrerende – også for oss jordmødre, sier Jørgensen.
Noen steder på Østlandet opplever også kvinner å bli sendt til andre sykehus for å føde fordi fødeavdelingen rett og slett er full. Det kan medføre ekstra stress, og også lengre reisevei.
Vanskelig å vurdere når tiden er inne
For en fødende kan det være vanskelig å vurdere når tiden er inne for å reise til fødestedet. En kjapp telefon til fødestedet kan gi veiledning, men ingen fødsler er like – noen går raskt, andre sakte. For mange virker tanken på å bli sendt hjem igjen fra fødeavdelingen så skremmende, at de heller biter tennene sammen og blir hjemme en stund til.
— Fødekvinner flest ønsker ikke å være til bry. Særlig ikke på en travel fødeavdeling. Det er nok derfor så mange føder utenfor institusjon i storbyene, tror Jørgensen.
Nytt prosjekt på trappene i Bergen
Jørgensen snakker varmt om et prosjekt Kvinneklinikken i Bergen er i gang med – et føderede. Et venterom for fødende som kommer for tidlig inn til fødeavdelingen, men som ikke ønsker å reise hjem igjen.
— Vi besøkte King’s College Hospital i London i fjor. Der har de et koselig venterom til fødende som alternativ til å dra hjem tidlig i fødselsforløpet. Det er ikke jordmor, barnepleier eller lege der, men en doula som kan være til hjelp. Vi har veldig lyst til å få til noe lignende her, sier Trude Knag Johannesen, prosjektleder ved Kvinneklinikken i Bergen.
Akkurat når denne ordningen kommer på plass, tør hun ikke å spå. Det er litt praktiske ting som skal på plass først – blant annet et egnet lokale.
— Studier fra London viser at det ble færre akutte keisersnitt, og mindre inngrep i normale fødsler etter at dette tilbudet ble etablert. Vi tror et slikt venterom har noe for seg. Særlig for oss på Vestlandet med fjell, fjorder og lang reisevei. Det er helt klart et behov for en slik avdeling, men det skal også være et godt og veloverveid tilbud, sier Knag Johannesen.
- Tenk over problemstillingen i god tid før termin
Fødende i Norge har rett på følge av jordmor under fødselen hvis det er mer enn halvannen time reisevei til fødestedet. Dette for å forhindre at kvinner føder alene. Øian er kritisk til grensen på halvannen time, og mener dette bør være et tilbud til alle kvinner som er i faresonen for å ikke rekke fram i tide – uavhengig av reisevei. Men foreløpig er det langt mellom teori og praksis. I mange kommuner finnes det ingen følgetjeneste, eller bare på ukedagene.
Tenk over problemstillingen i god tid før termin!
Fødende som bor relativt nært fødestedet tar det kanskje for gitt at de vil rekke fram i tide. Det er ikke sikkert det er så lurt.
— Kvinner i distrikts-Norge er nok også mer bevisst muligheten for å ikke rekke fram i tide, og snakker gjerne med jordmor om dette på svangerskapskontrollene. De vet hva de skal tenke på, og er kanskje mer årvåkne tidlig i fødselen fordi de vet at reiseveien er lang. I storbyene er dette en problemstilling færre tenker på, tror Øian.
Men siden dette ikke er en disktrikts-problematikk, råder han alle gravide til å tenke tanken «Hva hvis jeg ikke rekker fram i tide?» og gjerne diskutere med jordmor/lege på svangerskapskontroll.
- Mye å ta tak i
Jørgensen mener at tallenes tale bør lede til økt debatt om fødetilbudet her til lands.
— Når tallene viser økning, er det ikke ok. Da må vi se på årsakene. Er det mangelfull følgetjeneste, for travelt på fødeavdelingene, for tøffe arbeidsvilkår for jordmødre, eller at fødende ikke våger å reise til fødestedet i frykt for å bli sendt hjem igjen? Vi ønsker ikke at det skal være sånn. Det er viktig å ikke skape for lange avstander til fødestedet – hverken fysisk eller mentalt, avslutter Jørgensen.
LES OGSÅ:
Les den fullstendinge artikkelen her
Når skal man reise til fødeavdelingen?
Alt du trenger å vite om vannavgang
Se de utrolige bildene fra fødselen utenfor sykehuset
Artikkelen er skrevet av Babyverden.
FAKTA: Slik ser statistikken ut ifølge Medisinsk Fødselsregister, siste fem år:
2013: 401 fordelt på 174 uplanlagte hjemmefødsler, 145 transportfødsler og 82 på annet sted.
2012: 394 fordelt på 176 uplanlagte hjemmefødsler, 150 transportfødsler og 68 på annet sted.
2011: 366 fordelt på 168 uplanlagte hjemmefødsler, 145 transportfødsler og 53 på annet sted.
2010: 446 fordelt på 200 uplanlagte hjemmefødsler, 193 transportfødsler og 53 på annet sted.
2009: 431 fordelt på 175 uplanlagte hjemmefødsler, 202 transportfødsler og 54 på annet sted.
Tallene har holdt seg rimelig jevne mellom 350 og 440 de siste ti årene. Og i 1994 var det 444 uplanlagte fødsler utenfor institusjon.