RIO DE JANEIRO: – Det er morsomt nå trenere som har vært i gamet 40–50 år ber egne løpere om å studere mitt løpsopplegg i EM, sier bestebror Ingebrigtsen.
Rollene er byttet om i familien Ingebrigtsen sammenlignet med hva man trodde da sesongen startet. Da skulle Henrik prøve å overgå femteplassen fra forrige OL, og Filip – ja, han skulle gjøre så godt han kunne. Før forsøk på 1500 meter tirsdag ettermiddag (15.30) er det Filip som bærer forhåpningene.
Dette må du få med deg i Rio-OL i dag
Warholm til semifinale i Rio etter å ha satt norsk rekord: - Ufattelig kult
Det perfekte løpsopplegget
– Jeg har tro på at jeg kan komme til finalen, men det får vi ta når den tid kommer. Veien dit er lang. Nå gjelder det å komme seg gjennom forsøket, sier den sindige rogalendingen, som overrasket alle – unntatt pappa Gjert – da han tok EM-gullet i Amsterdam.
Og hva som er blitt instruksjonsvideo etter det løpet? Filip lå inne ved listen og lot de andre kave om posisjoner utenfor. Da det var 50 meter igjen, stakk han fra de andre på oppløpssiden. Så enkelt. Han løste løpet perfekt.– Jeg har fått mange gratulasjoner, men bare fra de hvite løperne. Afrikanerne holder seg for seg selv.
Pedersen med kraftsalve om norske krav: Må ikke gjenta seg til neste OL
Henrik Ingebrigtsen: - Jeg har jekket meg ned
Friidrettskometen har kun blitt "starstruck" én gang i OL-byen
Glad for 3,33-løpet
Etter å ha tatt EM-gull på 3,46, dro Filip til Golden League-stevnet i Monaco og løp på 3,33. Det er han glad for.
– Jeg fikk vist at jeg ikke er noe «one hit wonder», men at jeg kan løpe fort også – ikke bare vinne lureløp. Det skal bli vanskelig å springe fra meg underveis. Jeg tror jeg har fått litt respekt, sier 23-åringen, som ligger litt lavere enn broder Henrik med å utbasunere ting. Han sier bare beskjedent:
– Jeg er i alle fall ikke i noe dårligere form nå enn under EM, forteller rogalendingen, som tror EM-opplevelsen betyr utrolig mye.
– Hadde jeg kommet hit i fjor uten den erfaringen jeg har nå, ville jeg «daua» av nervøsitet.
Sliter med allergier
Filip er ikke overrasket over at det er gått så fort i år.
– Jeg var ufattelig godt trent i fjor også. I to måneder trente jeg fire-fem timer om dagen. Da jeg slapp opp litt i fjor høst, kjente jeg det. Så jeg har visst at uten skader og sykdom kunne jeg løpe fort jeg også. Jeg har lært å teste grensene på trening, jeg vet hvor mye jeg tåler.
– Hva med allergiene?
– De blir jeg aldri kvitt. Jeg har gått på et program i tre år som jeg nettopp har avsluttet, så nå er jeg ferdig med gress og bjørk. Men jeg er fortsatt allergisk mot mye, dyr, støv og trær.
Men han er ikke allergisk overfor afrikanske løpsmaskiner, tror han.
Skeptisk Henrik
For Henrik Ingebrigtsen er det den gamle historien som går igjen. Han har fortsatt en vond tå, og lårskaden blir han ikke kvitt før han tar ti ukers «pause» etter sesongen. Det skal han, for da må tåen opereres.
– Gjert ville at jeg skulle kaste inn håndkleeet allerede i februar, men det ville ikke jeg. Det har ikke vært noe alternativ til OL. Jeg legger meg ikke ned og synes synd på meg selv, sier eldste løperbror, som må ta bedøvelse før hvert løp – og en Paracet og en Ibux etter hver baneøkt.
– Det er ikke bra for kroppen å ha smerte over lang tid. Jeg må si at det er det som bekymrer meg mest. Skal han være ærlig – og det liker han å være – så har han ikke den helt store troen på en ny OL-finalen Men neste år skal han ta sin revansje.
– Da skal jeg «f» meg komme tilbake og springe på 3,29!
Ikke dumt, det i et VM-år!