Hun hevder at man bør ha rett til å ta sitt eget liv, og at aktiv dødshjelp bør tillates i Norge, slik at man kan avslutte livet på en fredfull måte. I dag har vi både verktøy, kunnskap og kapasitet til å forhindre at døden blir uverdig. Og der hvor tilbudet ikke er bra nok, må kvaliteten heves. Aktiv dødshjelp er ikke svaret på menneskelig lidelse. Det vi trenger, er å øke kompetansen på lindrende omsorg ved livets slutt, slik at mennesker får den smertelindringen, verdige behandlingen og omsorgen de trenger, enten de er på sykehus, sykehjem eller i sitt eget hjem.
Kriteriene utvides
Mennesker i livets sluttfase trenger helsepersonell og pårørende som støtter dem gjennom sykdomsperioden og ikke bare tilbyr dem en snarvei ut av lidelsene. Er det å gjøre slutt på livet ved hjelp av en overdose medikamenter en mer verdig død enn det å dø naturlig?
Å legalisere aktiv dødshjelp vil innebære konsekvenser som vi ikke aner rekkevidden av. I land hvor aktiv dødshjelp er tillatt, utvides kriteriene stadig for hvem som innvilges eutanasi og legeassistert selvmord. I Nederland får ikke kun uhelbredelig syke innvilget aktiv dødshjelp, men også de som lider av ulike psykiske plager fordi man legger kriteriet uutholdelige lidelser til grunn for praksisen. Nedre aldersgrense er 12 år, men det har vært diskutert å legalisere dødshjelp til nyfødte. I nabolandet Belgia har de legalisert eutanasi for barn i alle aldre med uhelbredelig sykdom.
Utglidningseffekten
Nederland fremmet i fjor et lovendringsforslag som gikk ut på å tilby dødshjelp til alle over 70 år. Selv om forslaget ble nedstemt, sier det mye om utglidningseffekten. Og hvilket signal sender det til eldre mennesker? Folk over 70 har aldri vært friskere og mer aktive enn nå. Samtidig er noen av dem allerede i en sårbar posisjon, og samfunnet ville gjennom en slik lov overbevise disse indirekte om at deres liv ikke lenger er verdt å leve og at det beste vil være å avslutte det.
Ifølge rapporten «Death With Dignity» fra helsedepartementet i staten Washington, oppga 61 prosent av de som valgte assistert selvmord at frykten for å være en byrde for andre var hovedårsaken til at de valgte å dø. En annen rapport, utført i Oregon, viser at det kun er 24 prosent som oppgir fysiske smerter eller frykt for smerter som årsak til at de ønsker legeassistert selvmord.
Der smerten og frykten er stor, må omsorgen og fokuset på lindring bli bedre. Livet er for verdifullt til at vi kan tilby enkle løsninger til mennesker i en sårbar fase. Aktiv dødshjelp bør aldri bli en del av det norske helsevesen.