Renate Barsgård greide å knuse vinduet i andre etasje med føttene. Hun hoppet ut i trusa. Hadde ikke katten våknet henne, tror hun at hun ville dødd i brannen. Foto: Odd Inge Uleberg
Nabo Anita Seljås må bort og klemme på Renate Barsgård når hun oppdager at Renate er tilbake på branntomten. Anita hørte ropene da Renate forsøkte å komme seg ut av loftsvinduet. Foto: Odd Inge Uleberg
Renate Barsgård ser at det 200 år gamle huset hun har leid, er helt ødelagt. Under her ligger de to kattene mine. De jeg kan takke for at jeg lever, sier hun. Foto: Odd Inge Uleberg
Huset i Eikebakken på Vikeland i Vennesla sto i full fyr like etter klokka ett natt til fredag.

— Hadde ikke katten reagert, hadde jeg trolig vært død nå. Jeg hadde ikke englevakt, jeg hadde kattevakt. Alle mine tanker er nå hos de kjære kattene mine, sier Renate Barsgård.

Hun er sikker på at begge to omkom i brannen og ligger i ruinene.

Hadde ikke katten reagert, hadde jeg trolig vært død nå.

Barsgård jobber på Grimtunet. Natt til fredag la hun seg tidlig. Hun har vært forkjølet noen dager.

Katten mjauet

— Jeg hadde vært hos mamma, som også har influensa, og kjørte hjem rundt klokka ti. Jeg vet ikke hva klokka var da jeg våknet. Men den ene katten mjauet og ville meg noe. Jeg tenkte den ville ut. Da kjente jeg røyklukten, forteller Renate Barsgård.

Hun åpnet døra til gangen for å sjekke mer. Da veltet røyk inn på soverommet. Renate Barsgård skjønte at hun måtte komme seg ut.

— Ned trappa var umulig å gå. Jeg kjente kvelningsfornemmelsen, men lot døra stå åpen så kattene og fikk en fluktvei. Det gjaldt å få opp vinduet, men det greide jeg ikke først.

Knuste vinduet med føttene

Til slutt begynte jeg å dunke alt jeg kunne med føttene. Da knuste glasset. Jeg hoppet ut fra andre etasje. Nede på bakken så jeg det: Huset sto i full fyr.

— Jeg kan ikke anslå hvor mye tid som gikk, men til slutt begynte jeg å dunke alt jeg kunne med føttene. Da knuste glasset. Jeg hoppet ut fra andre etasje. Nede på bakken så jeg det: Huset sto i full fyr, forteller hun.

Vi treffer henne når hun er tilbake ved brannstedet i Eikebakken sammen med søster, mor og noen venner. Nabo Anita Seljås kommer for å gi klem. Hun hørte ropene fra Renate da brannen ble oppdaget.

— Vi våknet av rop om hjelp. Jeg løp forfjamset rundt, uten å finne noen stige. Plutselig kom Renate hoppende ut i trusa. Det var kjempedramatisk, forteller Anita Seljås.

Ikke lenge etter kom brannvesenet. Flere naboer hadde ringt.

Les også:

Les også:

Brannskader

Renate Barsgård ble sendt med ambulanse til sykehuset, hvor hun tilbrakte natten.

— Jeg har fått masse oksygen og de har målt kullosen. Det viste seg at jeg har forbrent to fingre kraftig. Jeg tror det skyldes at jeg forsøkte å få opp kjøkkenvinduet. Delvis fordi jeg ville se om katten var der, dels for å få tak i en mobiltelefon, forteller Renate Barsgård.

Hun sier hun har opplevd mye i livet, likevel konkluderer Renate Barsgård:

— Dette er det tøffeste jeg noen gang har vært med på. Fredag den 13. har alltid vært min lykkedag, men ikke nå lenger.