— Det var en taushet - det ble aldri snakket om homofili på 70- og 80-tallet. Jeg hadde ikke noe å sammenligne følelsene mine med, men når jeg tenker tilbake så hadde jeg følelser som jeg ikke kunne sette ord på allerede da jeg var fem, seks år, sier Hilde Gunn Eik.

Som tenåring fant hun først støtte i bøker som handlet om homofili. Hun leste dem gang på gang, først da følte hun seg normal. Hun klinte med ei jente på fest som 15-åring, og det var en helt ny følelse, helt annerledes enn med en gutt, forteller hun.

Likevel valgte hun å ta en omvei da hun giftet seg. Med en mann. Hun var 33 år og hadde fått to barn da hun endelig sto fram som lesbisk.

— Hadde jeg vært ung i dag, hadde jeg aldri valgt å ha et forhold til en mann først. Jeg hadde ikke giftet meg, og den tralten der. Det endte med en katastrofe for ekteskapet. Jeg visste ikke hva homofili var, før jeg ble litt eldre. Det er ingenting man velger, det er ingenting man kan bli frelst av og det er ingenting å bli frisk av, sier Hilde Gunn. Og smiler.

En lettelse å stå fram

Etter at hun ble skilt, flyttet hun sammen med ei dame. Så begynte et nytt liv for de to på Iveland. Hun opplevde ikke trakassering av betydning, men noen reagerte på det lesbiske forholdet.

— Hele familien og alle vennene mine støttet meg. Men vi ble mobbet da vi bodde på Iveland. En person ringte og sa at barna ville bli syke, at det var katastrofe, at alt var galt med at vi to var sammen. Den personen prøvde å ødelegge forholdet vårt. Hun ringte hele tiden, om nettene også. "Det er du som er gal", sa jeg i telefonen en dag, "Du må holde opp, ta deg av ditt eget liv". Etter det sluttet hun.

Hilde Gunn mener at mye har forandret seg de siste årene. Nå har hun Landsforeningen for lesbiske og homofile. Den fantes ikke da hun kom ut. Og i dag finnes det homofile idrettsgrupper også.

— Det beste med å være åpen nå, er å kunne være seg selv. Nå har det til og med blitt moderne å være skeiv, alle skal liksom prøve det. Jeg ser på tv-programmet Paradise Hotel, og der kliner menn med menn, og damer med damer. Mye har forandret seg, folk er ikke redde for å stå fram som før.

Å VÆRE SEG SELV: - Det beste med å være åpen nå, er å kunne være seg selv. Nå har det til og med blitt moderne å være skeiv, alle skal liksom prøve det, sier Hilde Gunn Eik når vi møter henne hjemme i Vågsbygd i Kristiansand. Foto: Anette Os

Likevel kan det være vanskelig å være homofil, forteller hun.

— Man skal helst ikke snakke om at man er homofil. Jeg går i tog i Kristiansand under Skeive dager, og da kjenner jeg det i magen: Folk kikker på meg, og jeg lurer på hva de tenker, om det er positivt eller negativt. Det koster fremdeles litt å vise fjeset sitt på den måten. Det er alltid vanskelig å si at du er skeiv, at du ikke er "normal" på en måte. Men jeg hadde ikke noe valg, jeg kunne ikke leve i skjul lenger. Det var en veldig lettelse da jeg først sto fram. Det er ikke det første jeg sier til et menneske, at jeg er skeiv. Jeg spør aldri andre: "Hvilken seksualitet har du?" Hva har det med saken å gjøre?

Glad for debatten

— Hva ville du tenkt på 70-tallet om noen hadde sagt til deg at debatten i dag ville handle om rett til adopsjon, kunstig befruktning og kirkelig vigsel?

— Så langt gikk det ikke an å tenke den gangen. Jeg synes det er fint for alle, for kjærlighet kan ikke kjøpes. Det er noe du har i deg, en gave du har fått. Ikke alle evner å kunne elske et annet menneske. Derfor er det flott at debatten er der den er i dag. Har du lyst på barn, så er det måter å gjøre det på. Men hvor langt man skal gå med de metodene, er en annen ting. Før fikk lesber en homse til å bli far. Nå drar de heller til fertilitetsklinikk i Danmark. Men det gjør jo heterofile par også.

Til tross for store framskritt påpeker hun:

— Utfordringen for skeive i dag er at det er altfor få homofile rollemodeller. Og de som er, er kanskje stereotypiske. Fortsatt flytter mange homofile til Oslo, men jeg blir i Kristiansand. Jeg synes det er helt topp her, selv om det homofile miljøet på Sørlandet kanskje er litt tamt. Vi prøvde å lage en gruppe for eldre, homofile damer i byen, men det ble ikke noe av. Folk har kanskje nok med sitt.