Steingjerde: Ble ofte satt opp ved dyrkamark, der stein ble til overs. Som her på Lyse ved Lysefjorden i Rogaland Foto: Scanpix
Skigard: Et av de eldste gjerdetypene lagd av kløyvde stokker, staur og vidjebindinger. Her fra Sjusjøen. Foto: Scanpix
Smiijernsgjerde: På 1800-tallet kom gjerdene i smijern, da kunne de masseproduseres i et materiale med god holdbarhet. Her fra Bergen, Zander Kaas stiftelse. Foto: Cathrine Reusch
Brunt plankegjerde: Brunbeiset plankegjerde til brunbeiset villa i Madserud Allé i Oslo. Et gjerde inspirert av eldre norsk byggeskikk. Foto: Cathrine Reusch
Stakittgjerde: Hvitmalte spisse bord. Et klassisk stakittgjerde rundt Aschehougvillaen i Oslo Foto: Cathrine Reusch
Eneste i sitt slag: Boka "Porter og gjerder" fra Cappelen Damm kom i nytt opplag i 2011.

— Det er poesi knyttet til gjerder. Et gjerde markerer en overgang og rammer inn en eiendom. Det skaper et utenfor og et innenfor – og definerer en egen verden på innsiden, sier Reusch, som rett og slett kan forelske seg i et gjerde. Et av favorittgjerdene er det som fra 1918 har rammet inn Aschehougvillaen i Oslo. En hvitmalt treport mellom granittstolper som gir en staselig velkomst, og et forseggjort stakittgjerde rundt eiendommen.

Reusch er utdannet sivilarkitekt fra NTNU i Trondheim, ansatt hos Byantikvaren i Oslo og forfatter av boka "Porter og gjerder". Boka kom for første gang ut i 2002, og med et nytt opplag i fjor.

Et viktig budskap fra forfatteren er:

— Gjerdet rundt hus og hage gir et viktig førsteinntrykk, så tenk nøye gjennom hvordan du rammer inn eiendommen din.

Lite kunnskap

— Boka til Reusch er faktisk så å si det eneste som er skrevet om gjerder her til lands, selv så viktige som de er, sier Sjur Harby, arkeologen bak Disen Kolonial.

Like før jul i fjor arrangerte Harby i forbindelse med sin møterekke Breidablikk, som er en nasjonalt forum for kulturarv, et eget møte om nettopp viktigheten av riktig gjerde på rett sted, på Prestegårdslåna i Melhus i Sør-Trøndelag. Dette fordi hagen her skal restaureres – og må ha nytt, og riktig, gjerde. Møtet var, så vidt Harby vet, landets første om hagegjerder. Til høsten planlegges enda et gjerdemøte, denne gang i Oslo.

— Gjerder har vært undervurdert som kulturminner, og det finnes lite systematisert kunnskap, sier Harby.

Viktige for jordbruket

Et gjerde kan være så mangt.

Gjerdene er kanskje den viktigste nøkkelen til å forstå eldre jordbrukslandskap. De skiller ulike markslag fra hverandre, åker fra eng og innmark fra utmark. Gjerdene var i stor grad knyttet til husdyrhold, og de eldste gjerdene ble trolig laget for å beskytte korn og andre nyttevekster. Gjerder ble også brukt i tilknytning til jakt, fangst og reindrift.

Men jo nærmere husene gjerdene kom, jo mer forseggjorte ble de. Gjerder finnes over hele landet, og det er stor variasjon selv om funksjonen er den samme.

Hagegjerdene er trolig den typen det har vært lagt mest omsorg i.

Historisk forståelse

— Riktig gjerde på rett sted bidrar til en opplevelse av helhet og harmoni, og kan gjøre et anlegg komplett gjennom å avslutte og ramme inn bebyggelsen, sier Reusch.

— Kan et gjerde bli helt feil?

— Det finnes gjerder som er satt opp uten verken historisk forankring eller den helt store estetisk forståelse – noe som ikke alltid er like heldig. Men det er viktig å ikke være for streng, utformingen av porter og gjerder har historisk også vært et uttrykk for personlig smak, og det må fortsatt være rom for egne løsninger. Men hovedregelen bør være at man viderefører eldre gjerdetradisjoner, med bare enkelte unntak. Historiske foto viser eksempler på svært forseggjorte tregjerder fra slutten av 1800-tallet, med dreide knotter, stolpehatter og omfattende løvsagarbeider. En så detaljrik og påkostet utførelse blir for de fleste for krevende og dyrt å holde i dag, sier Reusch.Men hun anbefaler sine lesere å tilstrebe et gjerde som i størst mulig grad er tilpasset huset, og gir flere tips til hva som passer hvor og hvordan gjerder skal settes opp i boka "Porter og gjerder". Selv ønsker Reusch nå å skaffe seg enda mer kunnskap om landets gjerder.

— Jeg håper å få muligheten til å lage en utvidet gjerdebok. Jeg kunne blant annet tenkt meg å forske systematisk i gamle foto for å kunne si noe mer sikkert om historisk utforming og fargesetting.

Gjør det ordentlig

Jon Holm Lillegjelten, leder ved bygningsvernsenteret ved Rørosmuseet, er opptatt av å føre gamle tradisjoner videre. Fra den tiden da gjerder ble satt ned for å vare.

— Før ble den delen av stolpene som skulle ned i jorda brent, og det ble også lagt et kullag nedi jorda. Settes gjerdet opp på denne måten så kan det stå et par generasjoner, sier Holm Lillegjelten.

Det er sjelden dette gjøres i dag, men Holm Lillegjelten mener det har noe for seg.

— Nå brukes det langt enklere og mer lettvinte løsninger. Men selv om det brukes trykkimpregnerte stolper, som er spesiallaget til formålet, så er det ikke sikkert de varer like lenge som de gamle gjerdene. Derfor syns jeg folk gjerne kan tenke litt annerledes, de må i alle fall sette opp gjerdet ordentlig. Det må stå stødig og lages med godt håndverk, hvis ikke blir det bare stående og svaie og det vil ha kort levetid.