Kirkens Nødhjelp redder liv når krisen rammer, men i tillegg ønsker vi å gjøre noe med årsakene til problemene. For det er ikke nok å sette på plaster når noen skader seg — vi må også fjerne snubletrådene som forårsaker sårene.

Klimaendringene er en slik snubletråd. De skaper mer ekstremvær, tørke og flom og dette rammer de fattigste hardest - de som verken har forsikring eller en velferdsstat som kan hjelpe. Hvis ikke vi gjør noe med klimagassutslippene, vil vi se enda flere naturkatastrofer og kriser i fremtiden. Derfor ønsker vi at Norge skal ta et mye større ansvar for å kutte egne utslipp av klimagasser i tillegg til å øke bevilgningene til klimatiltak i fattige land.

Norges klimapolitikk

Før påske skal Stortinget bli enige om Norges klimapolitikk for de neste 15 årene. Hvis norsk klimapolitikk virkelig skal bidra til å stoppe klimakrisen, må to ting på plass:

1. Norges klimamål må være ambisiøse og rettferdige. Det er de rike landene som har bidratt mest til klimakrisen. Derfor har rike land har mer ansvar for klimakrisen. Dette er et viktig prinsipp i det

Norge legger seg nå på EUs ambisjonsnivå. Dette gjør ikke saken bedre...

internasjonale klimaarbeidet Men rike land har langt igjen for å anerkjenne dette ansvaret: Selv om EUs klimamål omtales som det beste i klassen, når de dessverre ikke opp til å handle i tråd med EUs rettmessige ansvar.

Hvis alle land skulle ta en like liten andel av sitt ansvar for å stanse klimaendringene som EU legger opp til, vil verden i 2030 slippe ut to til tre ganger mer enn det vi kan tillate oss hvis vi skal ha et håp om å nå togradersmålet. Det viser beregninger gjort av Stockholm Environmental Institute.Norge legger seg nå på EUs ambisjonsnivå. Dette gjør ikke saken bedre, i og med at rike Norge har et enda større globalt ansvar per innbygger enn EU. Norske klimamål må derfor bli mer ambisiøse enn regjerings forslag på 40 prosent i 2030. > Klimaendringene skaper mer ekstremvær, tørke og flom og dette rammer de fattigste hardest — de som verken har forsikring eller en velferdsstat som kan hjelpe.

2. Mer til utviklingsland. Norges totale klimaansvar utgjør langt mer enn våre egne utslipp. Ambisiøse klimakutt hjemme er avgjørende, men ikke tilstrekkelig. For mens vi snakker om utslippskutt og togradersmål, kjemper millioner av mennesker i fattige land den daglige kampen for å tilpasse seg klimaendringene som allerede skjer. For disse handler klimakampen om å tilpasse seg hyppigere tørkeperioder og mer flom - klimaendringer som ødelegger selve livsgrunnlaget deres. Mottiltakene finnes, men de krever ressurser. Derfor må Norge bidra betraktelig til klimatiltak i de landene som er mest sårbare for klimaendringer. Dette kan være midler til at mennesker kan sikre husene sine mot mer flom, sikre varslingssystemer for mer ekstremvær, eller irrigasjonssystemer som gjør at landbruket kan motstå mer tørke. Dessuten må det legges opp til en økning i offentlig klimafinansiering som må komme i tillegg til bistandsbudsjettet.

Verdens urettferdighet

Mange føler ofte at det er vanskelig å gjøre noe med verdens voldsomme urettferdighet, og klimakrisen kan virke overveldende. Men du kan gjøre noe. Akkurat nå arrangerer menigheter over hele landet den årlige Fasteaksjonen. Gjennom den kan du gjøre to ting: Støtte livreddende arbeid når krisen rammer, og bli med på kampanjen som krever at regjeringen gjør alt den kan for å stanse klimaendringene som fører til krisen.

Det er nå vi må få politikerne våre til å handle. Før påske skal de vedta Norges nye klimamål og i desember skal alle landene bli enige om en klimaavtale i Paris. Hvis den skal bli både rettferdig og ambisiøs må de rike landene gå foran. Vi er spente på hva Norge vil legge frem og vi håper norske myndigheter med statsminister Erna Solberg i spissen vil være med på å kutte klimasnubletråden.