— Du har jobbet 20 år med overvåkning i Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Du har vært mye i utlandet, der du blant annet var rådgiver for en afghansk general. Hva er din motivasjon for å ta denne jobben nå?

— I nye stillinger har du anledning til å stake ut en kurs, og jeg legger ikke skjul på at det med forebygging har vært et hjertebarn hos meg i en årrekke. Å kunne forebygge på tidlige stadier, gir mening.

- Hvordan forebygger man på et tidlig stadium?

— En radikaliseringsprosess starter i tankesettet til en person. Her er vi helt avhengige av det brede publikum, som kan være litt mer årvåkne og bevisste. Det gjelder foreldre, søsken, naboer, venner og kolleger.

Vil påvirke tanker

- Hvorfor er dette viktig nå?

— Vi ser en økning i antall bekymringsmeldinger knyttet til radikalisering. Hvis vi tenker radikaliseringsprosessen som en tunell, vil man være ferdig utviklet og i stand til å begå vold i enden av tunellen. På et tidlig stadium er dette bare tanker og ideer som vi kan være med å påvirke og veilede. Det er ikke så mye annerledes enn å beskytte barn og unge mot annen type kriminalitet.

Noen utvikler et inderlig hat mot alt det etablerte. Mot vestlige verdier.

- Hvilke faretegn skal man se etter?

— Mye går på at man oppfører seg på en måte som avviker mye fra det som er normalt. Noen utvikler et inderlig hat mot alt det etablerte. Mot vestlige verdier. De bruker ofte det skarpe skillet mellom «vi og dere». De er mye på nettet. Noen reiser også til utlandet og henter inspirasjon der. De endrer gjerne vennekrets. Når disse tegnene dukker opp, er det ikke sikkert at en person er farlig, men vi ønsker at folk skal varsle oss slik at vi kan sette oss ned å vurdere hva vi skal gjøre.

ISIL-flagg på Facebook

- Hva har dere gjort etter å ha blitt varslet?

— Vi har kalt inn ungdommer og spurt hvorfor de har et ISIL-flagg på Facebook-profilen sin. Det er ikke forbudt, men vi har lov til å bekymre oss for dette. I forbindelse med arbeidet med høyreekstreme har politiet oppsøkt dem hjemme hos foreldrene. Vi så at flere av dem syntes det var lite kult når politiet kom, og flere av dem endret kurs i livet.

- Hva om noen melder fra på helt feil grunnlag. Kan dere være med på å skape et angiversamfunn?

— Nei, det vil være med å skape et tryggere samfunn - et samfunn der du som medborger bryr deg om fellesskapet før noe utvikler seg til å bli et problem. Det er en måte å vise omsorg på. Alternativet er et samfunn der en ikke bryr seg eller tar ansvar. I første omgang trenger du ikke å varsle politiet. Du kan godt ta en samtale med en i barnevernet eller en annen som jobber med forebygging i kommunen. Forebyggere i politiet er heller ikke ute etter straffereaksjoner. Vi kan gi råd, og fordi vi etter hvert har fått erfaring, kan vi si at det du bekymrer deg for er slettes ikke noe å bekymre seg for.

En ISIL-kriger med terrororganisasjonens flagg i Mosul, Irak, i 2014. Foto: Scanpix

— Er du rett for å bli et meningspoliti?

— Det skal vi ikke være, og vi er veldig opptatt av å ikke blande oss inn i folks religiøse - og politiske tankesett. Vi skal respektere at folk praktiserer sin religion. Det er viktig at det skal være et element av vold i bildet. Hvis ikke de ønsker og har tenkt å ta i bruk vold, er det ikke interessant for politiet. Det er lov til å ha usympatiske meninger. Det er lov å være radikal. Men når vi bruker begrepet «radikalisering», mener vi en prosess der du ønsker å ta i bruk vold.

Ungdom opppfordrer til vold

- Hvordan opplever dere at ungdom gir støtte til vold?

— I det siste har vi opplevd at ungdom oppfordrer til å bruke vold på internett. Det er også straffbart. Mange tenker nok ikke over hva de skriver. Barn og unge blir utsatt for utrolig mye påvirkning også religiøst og politisk. Skolene er en aktør som i langt større grad bør sørge for at barna få rett informasjon. Også foreldre bør tenke over hva ungene er inne på av nettsider på gutte- og jenterommet.

- Hvem er de som blir radikaliserte?

— Ofte er det de mest sårbare av unge som lar seg innlemme i ekstreme miljøer. Da tenker jeg: Hvor dumme er vi som ikke investerer mer i dem? Hvorfor gi vi den ballen til de voksne som rekrutterer på en veldig kynisk måte. De unge er opptatt av identitet, sosialt fellesskap, svar og løsninger, handling, spenning og eventyr. De som har kommet skjevt ut er opptatt av en ny start. De ekstreme gruppene tilbyr dette.

Foreldre bør tenke over hva ungene er inne på av nettsider på gutte- og jenterommet.

- Er du bekymret for hvordan vi tar i mot strømmen av flyktninger og asylsøkere nå?

— Jeg vil svare med et eksempel: En enslig mindreårig asylsøker kommer hit til landet, plasseres på en hybel utenfor Kristiansand. Ikke har han arbeid og ikke har det gått greit på skolen og ikke behersker han språket godt nok. Ikke har han noe fritidstilbud. Nabolaget der han bor gir uttrykk for at han ikke er velkommen. Han har ikke en eneste venn. Da tenker jeg: hvordan tar vi i mot alle de som kommer hit nå? Hva skjer med dem som blir sittende isolert? Vi vet at det som fremmer ekstremisme som punkt nummer én er at de føler seg marginaliserte. Når de i tillegg blir sittende isolerte, nås de av de som rekrutterer inn i ekstreme nettverk. Vi må komme i forkant.

Vil ha flere muslimske stemmer

- Det høres enkelt ut: bare vi integrerer bra, så vil vi slippe terrorisme?

— Nei, det er mange motivasjonsfaktorer. Nå har vi snakket om den personlige delen, som går på diskriminering og marginalisering. Det er den viktigste enkeltstående faktor for hvorfor noen går i den retningen.

Koranen kan i større grad kan brukes til å bekjempe terrorisme.

- Har det islamske miljøet gjort nok for å stoppe framveksten av ekstreme holdninger?

— Her i byen har vi hatt en muslimsk leder, Akmal Ali, som i mange sammenhenger har stått fram og tatt klart avstand fra terror. Det er klart at vi trenger flere stemmer. Men vi har et utrolig godt samarbeid med det muslimske miljøet og møtes jevnlig. På linje med oss, er de redde for de aktørene som mistolker Koranen, trekker ut setninger og blander det med et politisk budskap. Men jeg tror ikke at vi skal forvente at hver gang det er noen som misbruker Koranen, skal muslimer her i byen stå fram og ta avstand fra dem. Det blir slitsomt i lengden. Men at Koranen i større grad kan brukes til å bekjempe terrorisme og ikke forsvare terrorisme, er det ingen tvil om.

Rose Olsen overlater til PST å uttale seg om den konkrete trusselvurderingen i Agder og å svare på spørsmål om fremmedkrigere.