Fagfolk frykter at rype kan forsvinne fra norsk natur. Også villaksen har vært vurdert på rødlisten, men slipper foreløpig unna.

Første skritt mot fredning?

Status som rødlistet betyr neppe øyeblikkelig stopp i rypejakten. Men Miljødepartementet har nå et verktøy som kan være første skritt på veien mot at ryper over hele landet skal få leve i fred.

Førstkommende mandag åpner Artsdatabanken sin foreløpige liste over status til de mest aktuelle artene i Norge for innsyn. Her er både li— og fjellrype i klassen «nær truet». Å være rødlistet betyr at rype får en spesiell oppmerksomhet, blant annet fra forvaltningen.

Flere ekspertkomiteer er kommet med sine konklusjoner. Nå forventer Artsdatabanken tilbakemeldinger fra gode kilder, før den endelige rødlisten kommer til høsten.

Dårlig jakt

De siste årene har rypejegere meldt om dårlig jakt. Mengden fugl har variert over vårt langstrakte land, men totalt har det vært en nedgang.

— Både tellinger og fangstrapporter går i samme retning: I løpet av 15 år har rypebestanden sunket jevnt, og løpet av de siste ti årene er den nærmest halvert, sier seniorforsker John Atle Kålås ved Norsk institutt for naturforskning, NINA , som er ansvarlig for vurdering av hønsefuglene.Kålås opplyser at et av kriteriene for å rødliste, er at bestanden skal ha hatt en reduksjon med minst en tredjedel på ti år.

NINA støtter seg blant annet til en omfattende organisert fugletelling som foregår over hele landet. Godkjente ornitologer betjener ca. 500 faste ruter med ca. 10.000 tellepunkter.

Dramatisk utvikling

Tall fra Statistisk sentralbyråviser en ytterligere dramatisk utvikling. I jaktsesongen 1991 til 1992 innmeldte jegerne 478.650 li- og fjellryper skutt. Sesongen 2012–13 ble det innrapportert 119.900 fugl.

— Rypebestanden har alltid variert, men nå har nedgangen vært jevn i mange år, over store arealer, og det er riktig å tenne varsellampen, sier John Atle Kålås.

Årsakene til rypenedgangen kan være mange. Seniorforskeren peker på at klimavariasjoner, med plutselig snøvær i hekkeperioden, kan påvirke. Mangel på smågnagere, gjør at blant annet reven finner ryper mer interessante. Også økt jakttrykk påvirker bestanden.

Også dårlig laksefiske

I elvene opplever fiskere at laksen uteblir. Tiltak er satt inn, men ser ikke ut til å være tilstrekkelige. Villaksen ser likevel ut til å glippe ut av rødlisten denne gang.

Men fagfolkene er svært urolige for utviklingen. Varselklokkene har ringt lenge. Man antar at den samlede norske bestand av villaks nå består av drøyt 400.000 individer, ikke stort flere enn i to-tre oppdrettsmerder.— Under sterk tvil er vi kommet frem til at bestanden av villaks er bærekraftig, den har vært vurdert på rødlisten, men vi holder den foreløpig utenfor, sier seniorforsker Peder Fiske ved NINA som er ansvarlig for laksefiskene.

Han påpeker at bestandsnedgangen er betydelig, men at den har stabilisert seg noe, riktignok på et lavt nivå.

Laksen har grunn til å bli gladere

Mange tiltak er satt inn for å gjøre livet lettere for den ville laksen:

  • Det er nesten slutt på garnfisket i sjøen.

  • Kampen mot lakselus pågår langs hele kysten.

  • Flere elver er kalket.

  • I elvene praktiserer mange sportsfiskere «fang- og slipp», noe man mener kan ha effekt for bestanden.

  • I de ca. 450 norske laksevassdragene er det nå fiskeforbud i drøyt 100. — At det vil komme flere forbud for å redde bestanden, er ganske sikkert, sier Fiske.

Andre truede arter:

  • Dypvannsfisken uer er nå på rødlisten som en kritisk truet bestand, og en art der utviklingen følges nøye.

  • Bestanden av hvalross betegnes som truet.

  • Det eneste kjente eksemplar av planten polarmyrsildre forsvant sist sommer under bygging av ny E6 ved Alta og regnes nå som utdødd i Norge.

  • Billen elvesandjeger er fortsatt sterkt truet, men i 2011 ble den av Regjeringen valgt ut som prioritert art som krever handling. Ett av tiltakene er at man fjernet planten hagelupin langs elven Gaula.

  • Den sjeldne planten finnstjerneblom har overlevd, siden den ble flyttet før en ny skole skulle bygges i Vadsø.

— De aller fleste arter har en rolle i naturen. Ofte vet vi ikke konsekvensen for økosystemet av at arter forsvinner, det er derfor viktig med mer kunnskap, sier prosjektleder for rødlisten, Snorre Henriksen.

Mangfoldet skal sikres

Å ivareta artsmangfoldet har vært en prioritert oppgave for myndighetene i mange år.

— Vi er en nasjonal kunnskapsbank, vi samler og sammenstiller informasjon fra mange kilder. Rødlisten skal være et grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfoldet i Norge, sier direktør Ivar Myklebust i Artsdatabanken.

Både Myklebust og Henriksen venter diskusjon og innspill rundt den nye rødlisten. Spesielt vurderingene av rype og villaks kan skape oppmerksomhet.

Fakta: Artsdatabanken

  • Fyller ti år i år.

  • Er underlagt Kunnskapsdepartementet.

  • Er myndighetenes verktøy for å samle kunnskap om norsk naturmangfold.

  • Informasjon innhentes og sammenstilles i samarbeid med flere forskningsinstitusjoner, naturhistoriske museer, forvaltningsorganer, frivillige organisasjoner og andre som forsker på, og registrerer norsk natur.

  • Ca. 4600 ulike arter er på rødlisten.

  • Listen har seks ulike kategorier: Utdødd, kritisk truet, sterkt truet, sårbar, nær truet og datamangel.

  • Rundt 100 eksperter innen ulike felt bidrar til vurderingene.

  • I Norge regner man med at det finnes ca. 55.000 ulike arter, mens man til nå har oversikt over drøyt 42.000. * Hvert år blir det oppdaget og beskrevet nye gjennom Artsdatabanken.

  • Blant annet dukket det opp mange nye myggarter, etter et kartleggingsprosjekt på Finnmarksvidda sist sommer.

  • Artsdatabanken tar imot informasjon og data fra leg og lærd over hele landet.

  • Til nå er det mottatt ca. 12 millioner kartfestede observasjoner, som alle blir registrert i Artsobservasjoner.no.

  • Se den foreløpige rødlisten her: www.artsdatabanken.no

  • Les også:

Noen er i ferd med å hoppe ut av Rødlisten:

Og noen blir stoppet av Rødlisten: