Etter ett og et halvt år i jobben som sykepleier ved Ahus førte helseproblemer til at Thea Indahl Mæhlum (30) sa opp jobben.

— Jeg ble rett og slett syk av turnusjobbingen. Jeg kunne ha dagvakter, kveldsvakter og nattevakter på samme uke, og fikk alvorlige søvnproblemer. Det førte til mareritt og at jeg til slutt ble deprimert og fikk sosial angst, sier Indahl Mæhlum.

Hun hadde gått nattevakter under studiet til sykepleier, og ble overrasket over hvordan hun reagerte på turnusjobbing.

Risikerer hjertesykdom og kreft

En ny rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) viser at hennes opplevelse langt fra er uvanlig. Rapporten oppsummerer forskning fra hele verden om hvilken effekt skift- og nattearbeid og lange arbeidsdager på over 11 timer har på helsen:

  • Det er dobbelt så høy risiko for å få psykiske lidelser som depresjon og angst.

  • Risikoen for en rekke sykdommer som diabetes, kreft, hjertesykdom øker kraftig.

  • Alvorlige søvnproblemer, mindre fysisk aktivitet og dårlige spisevaner er medvirkende årsaker til at risikoen for sykdom øker.

— Rapporten styrker det vi allerede visste, nemlig at det er belastende å jobbe mot kroppens egen klokke, og at mange tar skade av det. Dette kan sammenlignes med å være i konstant jetlag, sier forskeren bak rapporten, Jenny-Anne Sigstad Lie.

- Bør tenke seg om

24 prosent av norske arbeidstagere, eller 571.000 ansatte, jobber skift og turnus, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Det er tre prosent flere enn i 2001. Samtidig er det så mange som en av tre, eller 800.000, som regelmessig arbeider utenfor normalarbeidstid.

Stami mottar stadig flere henvendelser fra arbeidstagere og arbeidsgivere om å jobbe flere lange dager fulgt av lengre avbrekk.

— Det er tankevekkende når vi har mye kunnskap om hva skiftordninger fører til. Både arbeidsgivere og arbeidstagere bør vurdere nøye om det er nødvendig. Det naturlige for kroppen er å jobbe når det er lyst og hvile om natten, sier Sigstad Lie.

Les også: Kritiserer uverdige arbeidsforhold for turnusleger.

Fleksibel lov

Forskningen tyder på at noen tåler slik jobbing bedre enn andre. En del studier slår fast at A-mennesker og eldre tåler skiftarbeid ekstra dårlig.

En undersøkelse Fafo gjennomførte blant 2000 bedrifter i desember viste at det er uproblematisk for arbeidsgivere å etablere skiftordninger.

— Vi fant ut at det er ganske utbredt å inngå slike avtaler, og at de ble inngått i alle deler av arbeidslivet. Dagens lovverk er fleksibelt når det gjelder å etablere turnusordninger, sier Fafo-forsker Åsmund Arup Seip.

— Arbeidstagere er heller ikke negative til slike avtaler, så lenge det er er kompensasjon knyttet til det, sier Arup Seip.

Det har sammenheng med at mange arbeidstagere føler lojalitet til arbeidsplassen, og forstår bedriftens behov for slike vakter. I tillegg ønsker mange lønnstilleggene velkommen, sier Magnar Kleiven, tidligere bedriftslege for Norsk Hydro.

Helseskader

— Se på industrien og helsevesenet. Det er ingen der som vil nekte å jobbe fordi de er redde for hjertesykdom, selv om det er det de kan ende opp med å få, sier Kleiven.

Ifølge ham er arbeidsgivere blitt mer bevisste på helseskaden ved turnusordninger, og strekker seg derfor lengre for å komme arbeidstagere i møte.

- Det virker som om synet på hva som er nødvendig er uthulet, og at flere arbeidsgrupper som ikke jobbet turnus gjør det nå. Det er et paradoks når man ser på helsekonsekvensene, og har sammenheng med at vi forventer flere døgnåpne tilbud, sier Kleiven.

Måtte ned i lønn

Etter at Thea Indahl Mæhlum kom tilbake på jobb etter en sykemelding, fikk hun tilbud om å jobbe på en avdeling ved Ahus der hun kunne jobbe kun på dagtid.

— Men det betydde at jeg måtte gå ned 50.000 kroner i lønn, og da hadde jeg ikke hatt råd til å betale ned boliglånet, sier hun.

Hun er nå frisk og har trives i ny jobb der hun slipper å jobbe turnus.

Les også: Privatlivet mer helseskadelig enn jobben

Flere jobber kveld og helg

I tillegg til alle som jobber turnus er det stadig flere som jobber utenfor normal arbeidstid.

Ifølge Statistisk Sentralbyrå jobber en av tre, eller 800.000, utenfor normalarbeidstiden.

Forventningene til at man skal ha fleksible arbeidstider stiger, ifølge Arbeidsforskningsinstituttet.

– Det har skjedd en dreining fra et tidsstyrt til et oppgavestyrt arbeidsliv. Det betyr at arbeidstaker kan legge jobben til når han eller hun vil på døgnet, men også at arbeidsgiver forventer tilgjengelighet også på kveldstid, sier direktør for Arbeidsforskningsinstituttet, Arild H. Steen.

24 prosent sier at det i større grad forventes at de jobber utenfor normalarbeidsdagen i dag enn for fem år siden, viser tall fra Arbeidslivsbarometeret 2013 som instituttet utarbeider for YS.

Den samme undersøkelsen viser at 63 prosent av dem som har jobb som sin hovedaktivitet sier at de jobber på kveldstid en gang eller mer i løpet av en måned.