Etter at Grete Faremo overtok som justisminister i fjor, er det skjedd store endringer i Justisdepartementet.

I tillegg til at departementet også har fått ansvar for beredskapsarbeidet, og oppfølgingen av det som sviktet 22. juli, har Grete Faremo en helt annen lederstil enn sin forgjenger Knut Storberget.

Hun har innført en ny linje der alle saker må behandles av en av de åtte ekspedisjonssjefene i departementet før det legges frem for den politiske ledelsen i departementet.

— Fryktelig lite motiverende

Ifølge ansatte Aftenposten har snakket med er resultatet at saksbehandlere bruker lang tid på å lære opp sjefene sine i saker der de har kompetanse, og sakene hoper seg opp hos ekspedisjonssjefene. I mellomtiden må medarbeiderne bare vente på svar om sin sak.

- Det er fryktelig lite motiverende, sier en ansatt i departementet til Aftenposten.

Dette skiller seg klart fra praksisen under Storberget, og gjelder alt fra notater og redegjørelser til forslag om lovendringer.

I et møte tidligere i år der den administrative toppledelsen i Justisdepartementet var til stede, ble det understreket at at alle saker må sendes via ekspedisjonssjefen, og at dette var nye føringer fra den nye statsråden.

- Propp i systemet

Regimet under Storberget var i langt større grad preget av åpne dører og kortere linjer fra ledelsen til medarbeiderne. Flere ansatte påpeker at Faremos lederstil er helt annerledes enn Storbergets, som i større grad involverte seg i de ansattes hverdag.

Tanken er at en slik linje skal være en kvalitetssikring, men ansatte Aftenposten har snakket med mener systemet blir svært byråkratisk og fører til at arbeidet tar lenger tid - til tross for at departementet altså har fått mer å gjøre.

— Ja, det er signalisert at saker skal kvalitetssikres av ekspedisjonssjefen før de går videre til politisk ledelse. Med mye møtevirksomhet vil dette kunne bli en propp i systemet og gjøre det vanskelig for avdelingen å holde korte frister, sier tillitsvalgt for YS/Parat Anne Riascos.

- Sjefen ringer hele tiden

I tillegg tar Faremo kun med seg ledere på tjenestereiser, ifølge ansatte og tillitsvalgte. Det var heller ikke slik under Storberget.

De som kan sakene best, bruker derfor tid på å lære opp lederne i sine fagområder før de skal på tur. Når ekspedisjonssjefene reiser, blir alle sakene som skal godkjennes, liggende enda lenger i påvente av at vedkommende skal komme hjem slik at de kan gjennomlese dem.

— Ekspedisjonssjefene ringer oss hele tiden når de er på reise, fordi de ikke kjenner saksfeltet like godt som deres underordnede. Jeg tror heller ikke at de setter pris på å måtte dra på disse turene hele tiden, sier en annen ansatt.

Faremo: Ønsker sjefer på tur

Justisminister Faremo sier til Aftenposten at hun ikke forstår påstanden om at kun ledere deltar på hennes reiser.

— Saksbehandlere kan selvsagt også delta i delegasjoner knyttet til mine reiser, slik det skjedde for eksempel på den siste reisen til USA. Jeg er opptatt av at mine tjenestereiser som statsråd skjer på en faglig god og effektiv måte. Dette gjelder hele prosessen fra en reise forberedes faglig til avvikling av reisen, møter under selve reisen og etterarbeid etter at tjenestereisen er avsluttet, sier Faremo.

Hun sier samtidig at hun foretrekker avdelingsdirektører eller ekspedisjonssjefer som reisefølge.

— Delegasjonen ved mine reiser består vanligvis kun av én til to personer fra embetsnivå, noen flere ved enkelte utenlandsreiser. Jeg ønsker ansvarlig ekspedisjonssjef eller avdelingsdirektør deltar om det lar seg gjøre, sier Faremo.

Nytt regime «en selvfølge»

At alle saker må gjennom ekspedisjonssjefen, er ifølge Faremo en selvfølge.

— Det ble selvsagt derfor lagt til grunn da jeg tiltrådte. Det er gitt delegerte fullmakter i en rekke saker som dermed avgjøres på embetsnivå. Det må løpende vurderes muligheter for ytterligere effektivisering og delegering uten at det svekker kvaliteten i saksbehandlingen, sier Faremo.

Halvparten vurderer å slutte

Som Aftenposten.no skrev forrige uke, vurderer nesten halvparten av de ansatte å slutt, ifølge en arbeidsmiljøundersøkelse. Tillitsvalgt Sylvia Peters beskrev «en ny kultur som de ansatte ikke kjenner seg igjen i».

Flere kritiserte undersøkelsen for ikke å stille spørsmål om hvordan de ansatte opplever den politiske ledelsen i departementet, og utelukket ikke at den politiske ledelsen kunne være årsak til den høye andelen som tenker på å slutte.

Tillitsvalgt Riascos mener at en annen årsak til tallene, er flyttingen fra sentrum til Nydalen.

— At departementet ikke lykkes å finne sentrumsnære lokaler, betyr at mange bruker en time ekstra til jobb. Det er ganske vesentlig for mange, og jeg vet om flere som har sluttet på grunn av lengre reisevei, sier Riascos.

Boom i spesialrådgivere

Samtidig har flere stilt spørsmål ved Faremos ansattelsespolitikk. Aftenposten vet at flere av de midlertidig ansatte som jobbet 22. juli sto i fare for å miste jobbene sine på grunn av innstramminger. Samtidig har en rekke avgåtte toppsjefer fått tildelt spesialstillinger.

Til de ansattes store overraskelse gikk departementsråd Morten Ruud av i april, sammen med sin tidligere nestkommanderende Hans Olav Østgaard. VG skriver søndag at de ble tvunget til å gå. Kilder forteller til Aftenposten at Ruud ikke var fremmed for tanken om å slutte, men ble opprørt over å måtte gå på dagen.

Begge har nå fått stillinger som spesialrådgivere i departementet, i likhet med den sparkede PST-sjefen Janne Kristiansen og avgått politidirektør Øystein Mæland. Mæland skal være til disposisjon både for Justis- og Helsedepartementet.

Beholder lønnen

Alle beholder lønnen fra sine tidligere sjefsjobber, og tjener rundt 1,3 -1,4 millioner kroner. I hovedsak følger intet personalansvar med spesialrådgiverposisjonene.

Medregnet Mæland, er det altså fire spesialrådgivere med millionlønn på departementets lønningsliste, som alle er ansatt under Faremo.

- Det er veldig mange spesialrådgivere her etter hvert, og det skal bli spennende å se hvordan dette vil slå ut med hensyn til lønnsoppgjøret i oktober. Man kan få mange unge jurister for en spesialrådgiver. Når man snakker om at det ikke finnes penger, gjelder dette tydeligvis ikke når det kommer til nye spesialrådgivere, sier Riascos.

Justisdepartementet dårligst ut

Justisminister Grete Faremo har tidligere sagt at tallene «ikke skiller seg vesentlig fra andre departementer».Aftenposten har imidlertid fått innsyn i tilsvarende undersøkelse for syv departementer, der ingen kommer så dårlig ut som Justisdepartementet.

I de seks andre departementene sier 27,2 prosent at de sannsynligvis vil se etter ny jobb det kommende året, som fortsatt er relativt høyt i norsk arbeidsliv, men ikke i nærheten av Justisdepartementets 44,8 prosent.

Justisdepartementet kommer også dårligst ut på spørsmål om ansatte blir oppmuntret til å si sin mening, og til å delta i viktige avgjørelser. Nesten hver fjerde ansatt, 22,8 prosent svarer at de sjelden eller aldri blir oppmuntret til dette, mot 14,1 prosent samlet for de andre departementene.

— Vi må legge til grunn at det varierer mellom ulike ledere. Jeg tenker at dette er litt i tråd med Eivind Tesakers kronikk, der han beskriver en forsiktighetskultur, sier hovedvernombud Karoline Skogen Nielsen.

- Lojaliteten generelt forstås som å ta imot bestillinger og levere, i stedet for kanskje oftere å ta initiativ og ta opp andre problemstillinger. Det kan være problematisk, i den forstand at ansatte opplever at områder vi kan bli bedre på ikke blir løftet frem og at kompetansen deres ikke blir utnyttet nok, sier Nielsen.

Hun påpeker at det er en kjent sak fra forskning på ledelse og kunnskapsorganisasjoner at bemyndigende ledelse og bruk av kompetansen gir økt motivasjon for jobben.

Også tillitsvalgt Riascos påpeker at andelen som oppgir at de ikke oppfordres til å si sin mening, er høyt.

— Det er et høyt tall, som vi må få gjort noe med. Jeg vet ikke helt om det er en kultur som har satt seg, men i hvert fall har det vært veldig mye stress her siste året, med mange nye oppgaver knyttet til beredskap, noe som har preget ledere, mellomledere og medarbeidere, sier Riascos.