Dette stevnet er det som teller mest til EM-kvalifiseringen og stort sett alle de beste er med. Jeg reiste alene ned til Rimini torsdag morgen og møte flere norske utøvere og noen fra landslaget der. Vi reiste sammen opp til arenaen for veiing og registrering. Vekten min var på plass og kroppen var veldig klar for mat og vann igjen, og ikke minst en god natts søvn.
Jeg våknet fredag i den tro at det skulle bli kamp på meg siden vi var ni stykker i min vektklasse. Jeg ventet på trekning som skulle være klokken 17. men etter noe venting fikk jeg vite at jeg ikke fikk kamp før på lørdag. Jeg våknet lørdag morgen kampklar. Jeg møtte en tyrker i kvartfinalen. Jeg har denne helgen Daimi Akin og Christian Galvez i hjørnet mitt siden verken Frode Moldvær eller Jan Aksel Tjønnvåg har mulighet til å være med denne gangen.
Daimi er landslagstrener, så jeg var i trygge hender. Jeg begynte første runde rolig, fikk beskjed av folkene i hjørnet mitt om å bruke rette slag siden motstandere er litt lavere enn meg, og han vil tett innpå meg og «krige». Første runde er jevn, i begynnelsen av andre runde finner jeg distansen min og setter press på tyrkeren og det tar etter hvert på kreftene hans. Jeg får beskjed om at jeg leder, men det er jevnt, jeg føler uansett at jeg har kontroll og etter tre runder blir jeg utropt som vinner.
Jeg får vite at det er ny kamp senere på dagen, så det gjelder å riste ut, få spist litt og hvilt. Jeg skal gå neste kamp mot en polakk, og etter litt hvile og lett oppvarming er jeg igjen klar for kamp. Jeg sliter litt med å finne riktig distanse på polakken, mens han bruker den første runden på å finne sin distanse.
I andre runde får polakken meg til å bomme og straffer meg noe harde treffene. Jeg merker utover i kampen at polakken blir mer komfortabel og setter opp presset på meg og presser meg bakover. Jeg skjønner at jeg ligger under når jeg kommer inn til hjørnet mitt og får beskjed at jeg må slå polakken ut skal jeg vinne.
Jeg prøver å sette press på polakken i tredje runde og ser at jeg treffer ham bra noen ganger, men jeg har ikke energi til å følge opp og taper kampen klart for en bedre motstander. Takk til Daimi og resten av de norske som var i Rimini, en veldig fin gjeng som alle sammen støtter hverandre.
Etter ti kamper (syv seirer og tre tap) i år har det blitt sølv i Irish Open i mars, NM-gull i april og bronse nå i verdenscupstevnet. Jeg føler det har vært en god sesong med mange oppturer og en god utvikling på det tekniske. Når er det alternativ trening på Kick som gjelder i noen uker.