Hun elsker å drikke en kald Mythos under parasollen på Rhodos, der hun ligger og duver i sin fargerike tunika, eller 8-mannsteltet som hun sier selv.
Tante Laura elsker å bade i Middelhavet. Når jeg lukker øynene ser jeg henne for meg der tunikaen brer seg ut som en sjø-anemone der hun dupper på bølgetoppene. For er det én ting tante Laura er klar på, aldri kle seg i bikini!
For tante er tøff, men så tøff er hun ikke at hun lufter valkene i friluft. For tante Laura har arr på kroppen, og så har hun bare en pupp. Tante Laura føler seg bedre når hun bader. Har ikke så vondt i kroppen da.
Tante Laura er ikke kristen. Tante Laura er ikke muslim. Tante Laura er ei frodig dame fra Lofoten som ikke går av veien for bannskap. Du kødder ikke med tante Laura.
«Har du sett det?» sier jeg til tante Laura på telefonen. «Ka da sedd?» kvekker hun i røret. «At nå er det ikke lov til å dekke seg til på stranda i Frankrike.» Tante Laura ler, det er som å høre en gammel Volvo starte. «Ja, men grekeran e nu ikkje så gale som franskmennen?» ler hun. «Nei» sier jeg «jeg håper da ikke det.»
Og tante Laura sier at hun kommer til å rocke stranda på Rhodos neste sommer iført teltet sitt, og om noen har noe i mot det får de rive av henne gevantene, men det kommer til å bli håndgemeng av verste grad.
Jeg sitter her og tenker på tante Laura som ikke finnes.
Hun er bare ei dame jeg har funnet opp i farta. Men jeg har sett henne i det virkelige liv, på stranda på Rhodos, på bussen i Asker og på et tog over Dovre. Alle de tjukke, de ikke perfekte, ja, både menn og kvinner som ikke passer inn i det som er bildet av hvordan en kropp skal se ut for å være attraktiv. Kropper som, tross sine skavanker lengter etter å bli elsket, begjært, som vil elske, svømme i asurblått hav, stå å kjenne vinden uten å bli glodd på og høre latteren i ryggen, som trenger å dekke seg til med litt tekstiler for å kunne nyte. Vi blir ikke frigjorte før disse kan det.
Vi har ikke lover for klesdrakt i Norge, og jeg håper ikke vi får det.
Men vi har holdninger som ikke er bra. «Kunne hun ikke ha kledd seg mer anstendig?» sies det i debatter om unge jenter som er blitt voldtatt.
Hvor frie er egentlig jenter som stilles til ansvar for at andre forgriper seg på dem?
Men muslimske kvinner som bærer sine tekstiler med eleganse og stolthet skal altså kle av seg ellers blir de bøtelagt av væpnet politi, ja, en slik udemokratisk og frihetsberøvende lov mener enkelte at vi skal ha her hjemme også. Det skremmer meg. Skremmer meg veldig.
Men jeg gleder meg til den dagen tante Laura får sin første bot når hun tar morgendukkerten utenfor Svolvær. For likhet for loven har vi i Norge, det skal vi ha.
Dette innlegget ble først publisert på Sven Henriksens egen blogg