Blir det flere norske OL— og VM-gull hvis utøverne utelukkende har fokus på det de skal gjøre på idrettsarenaen?

Mental trener Erik Bertrand Larssen mener tydeligvis det. I gårsdagens Aftenposten sa han rett ut at det bare er vås å kombinere toppidrett og utdanning.

For å bruke Bertrand Larssen eget språk: Dette er våsprat fra mannen som er mental trener for Petter Northug.

Ulike typer

I et toppidrettsmiljø finnes det like mange forskjellige mennesketyper som i andre miljøer. Det som skiller toppidrettsutøverne fra andre sosiale lag er at de har det samme målet:

De vil bli best.

Veien frem mot det store målet er høyst forskjellig.

Petter Northug er kanskje det norske idrettsesset med den best utviklede vinnerskallen. Mange av hans største triumfer er kommet fordi han har den lille ekstra dimensjonen mellom ørene som gjør ham til en vinner.

Er det fordi han tør å si at han skal vinne? Er det fordi han trener bedre og riktigere enn andre? Er det fordi han er et murmeldyr som kan sove nesten et døgn i strekk? Er det fordi skikongen ikke leser aviser og dermed unngår det som oppleves som støy?

Ikke godt å si.

Alle er uansett ikke som Petter.

Alle kan ikke legge seg opp penger som ham.

Og alle kan heller ikke bli som ham.

Best med studier

Svært få norske toppidrettsfolk tjener nok til bare å kunne leve av idretten sin i løpet av karrieren. Enda færre kan leve på inntjente penger etterpå.

Mens noen kobler av i drømmeland i sengen, tar andre seg et avbrekk med en bok eller foran PC-en. Det er høyst forskjellig hvordan folk finner den indre roen. Eirik Verås Larsen og Olaf Tufte ble best i verden selv om de studerte, riktignok i redusert hastighet.

Hvis alle skulle ha droppet all form for utdanning i løpet av karrieren bare for å bli enere, ville vi fått to store problem:

Veldig mange utøvere som ikke oppnår det de satser alt på.

Minst like mange som står helt på bar bakke når karrièren tar slutt.

I norsk toppidrett opprettet i sin tid Thor Ole Rimejorde ved Olympiatoppen «24-timersutøveren». Dette konseptet innebar et verdibasert menneskesyn som også omhandlet livet etter endt karriere.

Livskvalitet var et nøkkelord.

Lære å lære

Også i det idrettspolitiske dokumentet fra forrige tingperiode var Norges Idrettsforbund opptatt av å sikre yngre utøvere som er i en studiesituasjon de beste rammebetingelsene for å kunne kombinere toppsatsing og studier.

Om livskvalitet er å sove mellom slagene for å oppnå best mulig resultatet, om det er å spille Playstation i pausene eller om det er å oppsøke andre miljøer for å utvikle seg som menneske på flere andre arenaer, får være opp til den enkelte å avgjøre.

Men lærer en topputøver seg å lære på andre arenaer, kan det ikke være tvil om at vedkommende tar steg.

Både som idrettsutøver og som menneske.