Diskusjonen om tilstanden i norsk idrett er i full gang etter Rio-nedturen. Fire bronsemedaljer er langt dårligere enn både målsetninger og forventninger.
Skaset var idrettspresident forrige gang det var en lignende resultatmessig krise i norsk idrett. Han mener et grunnleggende grep nå må tas.
— Toppidretten må komme seg fri fra både Norges Idrettsforbund (NIF) og særforbundene, sier Skaset. Han mener Olympiatoppens uselvstendighet er et stort problem for norsk toppidrett.
Etter det mislykkede Los Angeles-OL i 1984 tok han initiativ til "Prosjekt ‘88", hvor man samlet toppidretten i Norge (Olympiatoppen kom som en forlengelse av dette i 1988). Prosjektet ble lagt til Norges Olympiske Komité, ikke til Norges Idrettsforbund hvor han selv var formann.
— Den gangen var jeg sikker på at Idrettsforbundet ikke måtte drive med toppidrett, sier Skaset. Han er like sikker i sin sak den dag i dag.
— I økende grad vil jeg hevde at toppidretten er et element som ikke kan håndteres sammen med fritidsanliggende, sier Skaset. Idrettsforbundets fokus bør være på viktige samfunnsområder som bredde, barn og ungdom og folkehelse.
- Ulykke for toppidretten
I 1996 ble Norges Idrettsforbund og Norges Olympiske Komite slått sammen. Skaset kaller dette "en ulykke for toppidretten".
— Risikoen og ansvaret må økes, toppidretten må fristilles så den ikke blir et underbruk av et idrettsstyre som ikke har andre toppidrettsinteresser enn å være til stede når det konkurreres, som ikke har nok kompetanse om toppidrett, sier Skaset.Han vil gi toppidretten en egen politisk ledelse. Denne kan ikke velges av en idrettskongress som han mener "har alle mulige interesser". Det blir helt feil når toppidrettssjefen er en ansatt i Norges Idrettsforbund, ifølge den tidligere idrettslederen.
— Hør nå her, NIF kan ikke lede toppidretten med en av sine ansatte. Toppidretten må være et løpende prosjekt, med en løpende dynamikk. De ansvarlige må ta risiko og stilles til ansvar, sier han.
Som organiseringen er i dag mener han det blir feil når det er toppidrettssjef Tore Øvrebø som stilles ansvarlig.
— Den som skal trekkes til torgs er jo idrettspresident Tom Tvedt, det er han som er styreformann for Olympiatoppen. Det han som bærer det politiske ansvaret, men det er mulig det er Inge Andersen (NIFs generalsekretær) som utøver det.
Ola Bernhus kommenterer:
«Øvrebø er neppe mannen som kan få Olympiatoppen tilbake til det den var»
Egen stiftelse
Skaset ser for seg en organisering på samme måte som Antidoping Norge. Det var en stortingsmelding like etter årtusenskiftet som slo fast at man måtte fristille antidopingarbeidet fra dem som styrer i idretten. Staten og Norges Idrettsforbund ble enige om en stiftelse.
— Det er på samme måte mulig å få på plass regler og et lovgrunnlag for å fristille Olympiatoppen, med et eget styre, egen administrasjon, fagkompetanse og en risiko innen det ansvarsområdet man har, sier han.
Eirik Verås Larsen luftet de samme bekymringene som Skaset i gårsdagens Aftenposten. Han vil også skille ut Olympiatoppen fra NIF. Det kan gi tøffere prioriteringer. I dag kan andre politiske hensyn ofte gjøre seg gjeldende, mener den dobbelt OL-mesteren.
Skaset er enig. Han mener dette er til hinder for de tøffe og riktige prioriteringene.
— Når hører vi Olympiatoppen gå ut og mener noe om virksomheten i særforbundene? Det tør de jo ikke. Det må en offentlig debatt til.
Uenige i kritikken
Hverken idrettspresident Tom Tvedt eller Inge Andersen ser grunn til omorganisering.
— Vi har nettopp hatt en stor gjennomgang av organiseringen av norsk toppidrett. Det var en prosess fra 2012 til 2015 med stor involvering fra organisasjonen. Det ble lagt et tiårig løp, den første milepælen i det løpet var OL i Sotsji, og planen går helt frem til OL i 2024, sier Andersen.
Han sier Olympiatoppen skal ha en egen evaluering, det samme skal et eksternt utvalg NIF har satt ned ha (består av Siren Sundby, Lars Tore Ronglan og Sindre Bergan).
— Det er gjort endringer i denne perioden for å videreutvikle toppidrettskulturen i Norge, og det var stor enighet i den norske befolkning og idrettsorganisasjonene om at 2016 har vært den beste toppidrettssesongen på vinteridrettssiden. Så må vi på bakgrunn av den evalueringen som Olympiatoppen og utvalget gjør nå, se hvordan man bygger opp den generasjonen toppidrettsutøvere som skal representere Norge i OL og Paralympics i 2020. - Er det nok kompetanse for toppidrett i Idrettsstyret med dagens model?
— Det er en god dialog mellom Olympiatoppens ledelse, meg som generalsekretær og Idrettsstyret. Toppidretten er selvsagt en viktig del av problemstillingene vi jobber med. Vi har delegert den operative jobbingen med toppidrett i Norge til Olympiatoppen og toppidrettssjefen. Og for å fjerne enhver form for tvil, toppidrettssjef Tore Øvrebø har generalsekretærens fulle tillit. Han har en åremålsstilling som går over OL og Paralympics i 2018, sier generalsekretæren.
Tufte etterlyser ydmykhet etter OL-fiaskoen: - For mange i Norge tror de er best
Heller ikke Tvedt mener det å skille ut Olympiatoppen er veien å gå.
— Jeg hørte ingen snakke om organiseringen da vi kom hjem fra Sotsji som verdens beste vinteridrettsnasjon, sier Tvedt.
— Jeg mener vi er organisert på en moderne og riktig måte. Mange land ser til Norge for nettopp måten vi er organisert på.
- Noen vil mene at dere nå gjemmer dere bak de gode resultatene i vinter-OL?
— Det gjør vi ikke. Det vi ønsker nå er å ha en god, konstruktiv og faglig basert debatt om hvordan vi kan utvikle den norske modellen.
- At resultatene i Vinter-OL er gode gjør vel ikke medaljefangsten i Rio noe mindre dårlig?
— Det er jeg helt enig i. Derfor må vi evaluere, og dette vil ta tid. I tillegg til å evaluere egne resultater er det også viktig at vi lærer av andre som har gode resultater.
- Er det nok kunnskap om toppidrett i Idrettsstyret til at dere skal ha ansvaret for dette?
— Vårt idrettsstyre er sammensatt av kunnskapsrike mennesker som har ansvaret for topp og bredde. Sammensetningen gjør at vi kan håndtere dette på en god måte.
- Hvem har ansvaret for de dårlige resultatene?
— Ansvaret er krystallklart. Det er toppidrettssjefen som har ansvaret for toppidrett på faglig nivå. Men til syvende og sist er det Idrettsstyret som har det øverste ansvaret.