Dermed håper jeg siste rest av tvil er borte. Det er Brann som har min gunst i jakten på en av de direkte opprykksplassene.

– Hø, du koser deg vel over at Kristiansund skremmer Brann, har flere sagt til meg den siste tiden.

Jeg vet at dialekten røper meg, og historien kan ingen løpe fra. Æ e fra Kristiansund. Eller Baillsunn om du vil. Jeg er jevnlig i byen for å besøke mine to brødre og deres familier, og da hører det med å ta en tur med Sundbåten, spise fisjan (fish and chips) og være gjest på den årlige Tahiti-festivalen til en av byens andre sønner, Frode Alnæs.

Til tross for tilhørigheten er jeg ingen blodfan av Kristiansund Ballklubb. Jeg unner dem alt godt, men ikke så mye som jeg håper Brann kan ta steget opp igjen.

For jeg er Clausenengen-gutt. Ekte sådan. Som mine brødre. Oppvokst i hvitt og lyseblått, svoren Enga-supporter, og med mange gode fotballminner.

KJEMPER OM OPPRYKK: Kristiansund er med helt i toppen i 1.-divisjon. Her feirer de hvitkledde scoring borte mot Bærum i helgen i en kamp KBK vant 2-1. Foto: Morten Olsen/Digitalsport

Ett av dem kom da jeg fikk en helt spesiell pokal. En lokal ildsjel donerte trofeet til den første som representerte Clausenengen på et landslag. Ole Stavrum, også han ekte Enga-gutt og senere min trener, spilte på A-landslaget før meg, men da som Lyn-spiller. Da jeg debuterte på juniorlandslaget ble pokalen min, og den er en av to pokaler jeg fortsatt pusser på ved en og annen anledning. Den andre fikk jeg som cupfinalevinner med Brann i 1982.Klubbtilhørigheten er sterk, og derfor er det Clausenengen som gjelder for meg. Hyggelig har det vært å se at spillere som Øyvind Leonhardsen, Ole Gunnar Solskjær og Trond Andersen siden kom og gjorde klubben langt mer kjent enn mitt lille bidrag.

Det er også Clausenengen-krefter bak de fine resultatene til Kristiansund BK. Trener Christian Michelsen kommer fra Clausenengen og kommer nok snart på sokkel som sin navnebror her i Bergen, om Kristiansund-fremgangen fortsetter. Hjelpetreneren heter Ole Olsen og han har en fortid i Clausenengen som spiller på nivå to og tre i norsk fotball – en knalltøff back og midtbanespiller jeg hadde gleden å spille sammen med i flere sesonger.

Til tross for det, så mye jeg enn prøver, så klarer jeg ikke å få den helt store begeistring for klubben. Jeg unner dem fremgang, men ikke opprykk på bekostning av Brann.

I min tid som spiller var Kristiansund Fotballklubb hovedmotstander. CFK og KFK var de to store klubbene i byen, og om det ikke var Celtic vs. Rangers-nivå, så var det tøff rivalisering mellom de to. For meg ligner Kristiansund Fotballklubb og Kristiansund Ballklubb for mye på hverandre... Dessuten spiller KBK der KFK spilte sine kamper, så det blir for mye Kristiansund FK og for lite Clausenengen til at jeg hopper i taket hver gang klubben vinner.

I min tid som Clausenengen-spiller var jeg involvert i mange tøffe bataljer mot erkerivalen. En jeg fightet mye med var Anders Giske. Han var en ung, fremadstormende og robust spiller som var profilen hos KFK. Vi hadde gitt hverandre noen blåmerker før vi sammen kom til Brann i 1979. Det var starten på en fin karriere for Giske, som fortsatt bor i Bergen, og kanskje er han med sin fortid i Kristiansund FK mer KBK-fan enn meg?

Klippfiskkjærringa er en statue som står sentralt i byen og minner om fortiden der fiskeri og klippfiskproduksjon var hovednæringene. Dagens økonomi er sentrert rundt olje— og gassvirksomheten på Haltenbanken. I nedgangstider kan fotballen være en trøst for alle og enhver. Derfor ruster byen med 24.000 innbyggere seg foran en spennende innspurt der møtet med Brann på Kristiansund Stadion 4. oktober er høstens høydepunkt.

PÅ STADION: Brann vant 2-1 i hjemmekampen mot Kristiansund i sommer. Her kjemper Bismar Acosta og Pål Erik Ulvestad i hodeduell. Foto: Astrid M. Nordhaug, Digitalsport

Som alle andre i byen, minus Ole Gunnar Solskjær, hater mine to brødre Molde, og har gjort skaptrøndere av seg for å ha et favorittlag på høyt nivå. Nå øyner de håp om å se toppfotball i egen by. "4. oktober", sier jeg og minner dem på at da kommer det et topplag til byen! Så please Lars Arne Nilsen, er det en kamp Brann ikke bør tape i høst, så er det mot KBK.Kameratskap Forplikter er mottoet til Clausenengen. Fotballen forener og splitter. En gang Clausenengen — alltid Clausenengen. Men KBK... Sorry.

Eg ve te Bergen, fant jeg ut i 1975. Derfor blir det Juba, Juba for meg med Brann-seier i Kristiansund, og siden opprykk.

Kvalik er ei å forakte, kjære brødre!