OSLO: I dag var dagen Sawanya Ardam Sandø og ektemannen Per Sandø fra Kristiansand hadde gruet seg til lenge. Men hele tiden har det vært et mål å se datterens drapsmann igjen.
Bare slik kunne de få et fullgodt bilde av hva som skjedde med norsk-thailandske Pamela Porntip Ardam (21).
Brevik så ned i gulvet
— Det var veldig tøft. Jeg har ikke ord. Men jeg fikk se Breivik, sier mor Sawanya til Fædrelandsvennen når vi treffer henne i ettermiddag.
To ganger forsøkte hun å kikke Breivik i øynene.
— Men han kikket bare ned i gulvet. Han er en bare en liten gutt, det er det han er. Det gjør meg litt roligere, sier hun.
Pamela ville jobbe blant gatebarn i Thailand
Da minneordene om Pamela ble lest opp, presset tårene henne ut av rettssalen for noen minutter. Men Sawanya Ardam Sandø ville inn igjen.
— Jeg sa til meg selv at dette skal jeg klare. Og det klarte jeg med støtte fra mine to jenter og mannen min, sier hun.
Ble skadet, fikk hjelp
Pamela Porntip Ardam var blant de siste som ble drept. Sammen med 13 andre ungdommer ble hun skutt ved Pumpehuset.
Men før dette var hun truffet av et skudd i leggen i Kafebygget.
I retten i dag vitnet Lars Henrik Rytter Øberg (19) fra Eidsvoll. Han fortalte blant annet at han ble gode venner med Pamela på Utøya.
Det var også han som hjalp henne å flykte fra Kafebygget og ned skrenten til Pumpehuset.
— Det høres merkelig ut. Men det var en god følelse på det tidspunktet. Vi var med gode venner som trøstet hverandre og vi tok vare på hverandre. Det var godt å se, fortalte Øberg i vitneprovet sitt.
Så kom Breivik, og det var ved Pumpehuset han tok flest liv. Øberg overlevde på mirakuløst vis.
Takket ham
Mor til Pamela fikk et kort, men sterkt aller første møte med Øberg i dag.
— Jeg sa "tusen takk for at du hjalp Pamela", sier Sawanya Ardam Sandø til Fædrelandsvennen.
Av Øberg fikk hun vite at Pamela hadde sagt at hun skulle klare seg selv.
— Hun var en tøff jente, sier Sawanya og smiler.
Nå reiser hun hjem igjen til Kristiansand med litt mer informasjon om datterens siste timer på Utøya.
— Jeg har fått flere svar enn jeg hadde før rettssaken i dag. Hvis jeg ikke hadde kommet i dag, ville jeg ha angret hele livet. Det betydde mye, sier hun.