- Men fortsatt er det slik at bare én av tre kommuner har psykologtilbud, sier fagsjef i Norsk psykologforening, Anders Skuterud.

Han mener mye av problemet med den norske psykologtjenesten ligger i den sterke utbyggingen av spesialisthelsetjenesten. Skal man få hjelp, må man henvises. Og ventetidene er lange. Samtidig som stadig mer er blitt spesialisert, har det kommunale hjelpeapparatet blitt tilsvarende svekket.

- Tidligere var det ganske mange psykologer i PP-tjenesten. De er blitt betydelig færre, sier Skuterud.

Varierende tilbud

ABUP ved Sørlandet sykehus i Arendal er ikke alene om å tilby drop in i kommunene, men det er langt mellom dem som gjør det. Noen steder har kommunene selv tatt initiativ til slike satsninger, for eksempel i Lørenskog og Bærum. Det finnes også psykologer ved enkelte åpne helsestasjoner for ungdom.

- Men det varierer veldig hvor direkte du kan komme, sier Skuterud.

Satsingsområde

Psykologforeningen har de siste årene hatt psykologisk lavterskeltilbud til befolkningen som et hovedsatsingsområde, og har lenge vært opptatt av å sikre at kommunene tar ansvar for psykiske helsetjenester. Skuterud påpeker at myndighetene i de senere års statsbudsjetter har forsøkt å stimulere til oppbygging av lavterskeltilbud med psykologer i kommunene, gjennom tilskuddsordninger. Men han mener at veien fremdeles er lang.

- Fastlegen er statlig finansiert, og det samme er til en viss grad kommunenes fysioterapitjeneste. Til sammenligning finnes det ingen varige finansieringsordninger for kommunal psykologtjeneste, sier Skuterud.

Mens ABUPs satsing i Tvedestrand er finansiert av sykehuset, mener psykologforeningen at kommunene selv skal kunne ta seg råd til psykolog. Han synes prosjektet i Tvedestrand er spennende, men peker på at spesialisthelsetjenesten i Aust-Agder i dette tilfellet overtar noe av det som er kommunens ansvar.

- Samtidig som vi kan si at hvorfor i all verden skal de ikke det — når spesialisthelsetjenesten kan - og kommunene mangler ressurser? Bottom line - det viktigste er å få senket terskelen til hjelp for dem som trenger det. Har man et somatisk problem som man er usikker på og lurer på hva er, kan man i de aller fleste tilfeller raskt få en time hos fastlegen for å avklare det. Da får man en undersøkelse, selv om man bare har en bekymring. Etter vår vurdering har ikke fastlegene den samme kompetansen på barn og unges psykiske plager. Og der trenger kommunene en tilleggskompetanse, sier Skuterud.