BERGEN: — Jeg er så stolt. Dette er premien til meg selv, sier Anne-Lise Eldholm og viser et bilde av Jelsabunaden sin.
47-åringen hadde lenge ønsket seg en bunad, men hun følte seg for stor. To år etter at hun startet sin livsstilsendring kunne hun endelig spandere på seg den flotte festdrakten. I helgen fikk yngstedatteren en helt lik til konfirmasjonen – nå er både hun og døtrene i lik bunad – de ser frem til 17. mai.
— Jeg ønsket meg bunad i sinnssykt mange år, og nå bærer jeg den med stolthet. Det at jentene mine og jeg er i samme bunad er helt fantastisk. Det finnes ikke ord for det. Jeg merker at det blir en sånn opplevelse litt utenfor meg selv nesten, sier hun.
Vekten er hemmelig
Da Anne-Lise Th. Eldholm fikk beskjed av legen at hun burde gå ned noen kilo i 2009, ble det en vekker for henne. Hun hadde lenge slitt med vond rygg og dårlige knær, og hun visste at hun veide for mye. Hun ønsket å melde seg på et Grete Roede-kurs, men det var ikke bare enkelt.
— Jeg visste at jeg måtte gjøre noe, men etter at jeg hadde bestemt meg, brukte jeg et halvt år på å psyke meg opp. Det å bli klar var en prosess, erkjenner hun.
Hun sier at hun ikke spiste spesielt usunt før, men at hun spiste mye. Hun trente ikke veldig mye, men var aktiv og gikk turer innimellom.
— I begynnelsen var aktivitetene veldig smertefulle, men så fikk jeg gode resultater raskt. Kiloene begynte å forsvinne og det ble kjekkere å trene, sier hun.
53 kilo har hun lagt bak seg, noe som resulterte i at hun fikk Roede-prisen for årets fylkesslanker i Hordaland i 2012. Men hva vekten er stoppet på, ønsker hun ikke å si noe om.
— Nei, jeg har faktisk ikke sagt det til andre enn legen og kurslederen min. Jeg er ikke så opptatt av de tallene. Det er klart de hadde mye å si, det er jo derfor jeg valgte å gå ned – men det er jo individuelt hvilken vekt man vil ha for å være fornøyd. Det er hva du føler som er viktig, sier hun.
- Jeg har ikke slanket meg
Eldholm brukte lang tid på å gå ned, og tror at det har vært viktig.
— Jeg brukte vel litt over to år. Jeg pleier å si at jeg ikke har slanket meg, men at jeg har endret livsstil. Jeg har fått et sunt kosthold - nå spiser jeg mindre, og litt oftere. Det er viktig å ikke gå sulten.
Også aktivitetsnivået er et annet.
— Jeg gikk på fjellet da jeg var stor og, men turene er bedre nå. Treningen er blitt en annen opplevelse. Hverdagen er helt annerledes, sier hun.
— På hvilken måte?
— Jeg er mer opplagt.
Hun tror det er viktig ikke å være alene når en skal gjennom det hun har vært gjennom.
— Det har betydd utrolig mye for meg at vi var flere. Det gode miljøet, det at en er med likesinnede – det har vært en enormt god støtte. De kan motivere når en er litt lei, og de er med på å inspirere. Samholdet du får i en gruppe er alfa og omega for meg.
Også på hjemmebane har hun mottatt enorm støtte.
— De har aldri krevd og forventet, de har bare vært positive og oppmuntrende, sier hun, og sikter til ektemannen og døtrene på 22 og 15 år.
— Jeg har ikke slanket meg, jeg har vært gjennom en livsstilsendring.
— De har vært med på turer og de har spist det de har fått servert. Når mor ikke var hjemme har de heller fått spise litt usunt innimellom – de trengte jo ikke å slanke seg. De har oppmuntret meg og skrytt av meg. De har motivert meg når ting ikke har gått slik jeg ville. Jeg hadde aldri klart det uten dem, roser hun.
Satte seg mål
Eldholm hadde flere mål etter vektnedgangen. Hun ønsket både å gå firefjellsturen i Bergen og å sykle Nordsjørittet i Rogaland. Fire fjell la hun bak seg allerede i 2011. — Jeg skulle gå med andre, men så ble det litt frafall. Da bestemte jeg meg for å gå alene, og det gikk strålende. Det å nå målet mitt var helt sinnssykt, helt ubeskrivelig. Jeg gikk oppover uten å være verken tungpustet eller å ha vondt noen plass. Jeg hadde muskler i legger og kropp som kunne bære meg. Nei, det må nesten oppleves, sier hun.
Opplevelsen ga mersmak – og den spreke tobarnsmoren skal derfor gå turen i år igjen. Denne gang får hun følge av familie fra Ålgård og eldstedatteren.
— Hvor viktig er det å sette seg mål?
— Det er kjekt å ha noe å strekke seg mot, men det er viktig at det er oppnåelig. Er målet for langt unna kan en fort miste gnisten, tror hun.
I fjor satt hun seg et nytt mål. 8. juni skal hun ut på en lang sykkeltur med en svigerinne.
— Vi bare kjører på, sier hun lattermildt.
Nordsjørittet er et 9 mil langt sykkelløp som går fra Egersund i sør til Sandnes i nord. Løypen går gjennom skog og terreng, langs Nordsjøveien, over den vestlandske hovedvei og på Kongeveien.
— Jeg går på spinning 2–3 ganger i uken, men ni mil er langt. Jeg tar den tiden det tar, jeg skal kose meg og nyte opplevelsen. Det blir en personlig seier bare å gjennomføre, sier hun.
Er fornøyd med seg selv
Enormt vekttap og et endret aktivitetsnivå har gitt sin gevinst.
— Det beste er helsegevinsten. I tillegg er selvtilliten blitt en helt annen. Jeg føler meg bra, og er fornøyd med meg selv.
Etter vekttapet ble det mye overflødig hud på magen, dette fikk hun ordnet med bukplastikk i november.
— Jeg er kjempefornøyd, det ble litt sånn – wow. Det var prikken over i-en.
— Du bobler over av energi?
— Det er nesten sånn at jeg må roe meg litt ned innimellom. De første to årene var jeg veldig aktiv, men nå har jeg funnet roen. Det er ikke krise om jeg ikke kan gå på en trening. Jeg skal leve som dette hele livet. Jeg skal være aktiv og jeg skal være bevisst på hva jeg putter i munnen. Jeg koser meg på en litt annen måte.