Hva leser partilederne? Forfatterforeningen har bedt alle partilederne om å røpe tittelen på de tre siste bøkene de leste, og svarene gjengis her i Lokalkulturen.
Gjerne hjerne, murstein og krim
Paul Auster: 4321
Kaja Nordengen: Hjernen er stjernen
Malin Persson Giolito: Størst av alt
Godt gjort av statsministeren å finne tid til denne mursteinen av en roman: ‘4321’ av amerikanske Paul Auster, kjent for blant annet ‘New York-trilogien’ og ‘Timbuktu’. Erna Solberg har også vært gjennom Malin Persson Giolitos kritikerroste krimroman – ei bok som av mange blir lest som et oppgjør med ‘det politisk korrekte og selvtilfredse Sverige’ I Kaja Nordengens ‘Hjernen er stjernen’ blir vi kjent med menneskets eneste uerstattelige organ. Rent fonetisk i svært nært slektskap med ‘Erna er stjerna’ uten at det naturligvis har hatt noe som helst å si for bokvalget hennes.
Lykke, Nesbø og Kierkegaard
Jo Nesbø: Tørst
Nina Lykke: Nei og atter nei
Sørine Gotfredsen: Å leve med Kierkegaard
Her snakker vi store avstander rent tematisk. Mellom ideene slik vi kjenner dem fra filosofen Kierkegaard – til tankene til mannen som i Nesbøs ‘Tørst’ glefser seg gjennom tinder-date etter tinder-date. Skjønt, det er vel om boring i menneskesinnet det strengt tatt handler om hos både Nesbø og Kierkegaard. Og om Støre ikke har noe å snakke med Trine Skei Grande om, kan de i det minste diskutere Nina Lykkes ‘Nei og atter nei’. Denne boka står på leselista til de begge. Nærmere misantropien i romanform er det vel forresten vanskelig å komme. Om kjernefamiliens kår i en fragmentert verden. Om Inger, 50 år. Lektor. Gift med barn (to sønner). I denne jammerdalen av en verden hun lever i.
Jojo, Jo og Jonas
Jojo Moyes: Et helt halvt år
Jo Nesbø: Hodejegerne
Jonas Jonasson: Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant
Humor, livsgnist og ikke så lite sarkasme finner vi i to av Siv Jensens sist leste bøker. Jojo Moyes beretning om bitre Will som ønsker å dø. Og om Jonas Jonassens Allan Karlson som ønsker å leve! Forrest Gump møter Populærmusikk fra Vittula og Passilinna, leste vi i vaskeseddel til sistnevnte. Jo Nesbøs ´Hodejegerne´ har vi ikke lest. Men vet i det minste at bokas rettigheter i sin helhet er donert til Harry Hole-stiftelsen, som arbeider for å gi barn i utviklingsland grunnleggende lese- og skriveferdigheter. Ingen romaner om økonomisk kollaps, grådighet og om byer i oppløsning hos Siv Jensen, altså.
Lykke, Uri og hav
Helene Uri: Hålke
Nina Lykke: Nei og atter nei
Morten A. Strøksnes: Havboka
Trine Skei Grande har gitt seg i kast med Helene Uris ‘Hålke’ som handler om pensjonistene Ebba og Karl. Etter brukket lårhals og dagers isolasjon ender de opp med å stille hverandre noen helt grunnleggende spørsmål rundt kjærlighet og hva denne er verd. Tidligere tiders svik og usikkerhet som vender tilbake. Ellers er venstrelederen ikke alene om å ha lest både Nina Lykke og Morten Strøksnes. Kanskje de rett og slett også byttelåner bøker der på Stortinget. Men ‘Havboka’ ja… Vi koster på oss bokens poetiske undertittel: «Kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider».
Hitler, hav og thriller
James Swallow: Nomad
Timur Vermes: Han er her igjen
Morten Strøksnes: Havboka
I boka ‘Han er her igjen’ er Adolf Hitler vendt tilbake til Berlin og året er 2011. Ei absurd og også morsom fortelling, som over en halv million tyskere allerede har skaffet seg. Men naturligvis også ei bok med et bakteppe av dypt alvor, etterhvert som den tyske historien gjennom boksidene blir forvrengt men også fortolka. Da Guri Hjeltnes anmeldte boka i VG, trilla hun seks på terningen. SV-lederen har ellers det til felles med Venstre-lederen at de begge har Morten Strøksnes ‘Havboka’ med på lista si. At SV-lederen også har på leselista si en intens actionthriller av 007-kaliber (‘Nomad’) var vel for så vidt en større overraskelse enn at Strøksnes ‘Havboka’ befant seg der.
Emil og Jon Michelet
Astrid Lindgren: Emil i Lønneberget
Jon Michelet: En sjøens helt (Blodige strender)
Kaare Dybvad: Udkantsmyten
Mye kan tyde på at Senterpartiets leder har unger i Emil-alder i hus. Og det slår meg: Emil ville nok som voksen bosatt i Norge sikkert også stemt nettopp Senterpartiet. At agronomen frå Hedmark den siste tida også har ‘pløyd blåmyra’ rent litterært er vel også som det skal være for en primærnæringspartileder. Sjøl om det vel skal mer til enn et par Michelet-bøker vil du sette rett sjøbein på valgkampturné langs kysten. Danske ‘Udkantsmyten – om hvordan centraliseringen af Danmark ødelægger vores økonomi og sociale sammenhængskraft’ ble vi ikke så ganske lite nysgjerrige på. Om boka også kan leses inn vårt eget grisgrendte.
Follet x 3
Ken Follett: Kjempenes fall
Ken Follett: Vinter over verden
Ken Follett: På grensen til evigheten
Det er vel med Knut Arild Hareide litt sånn som med en jeg kjenner som liker makrell i tomat på brødskiva så godt at han aldri har annet enn makrell i tomat på brødskiva. Jeg er ingen Follett-kjenner. Men har som mange fått med meg ‘Nålen’ fra snart 40 år tilbake. Når en overarbeidet partileder og småbarnsfar, som sannsynligvis må prioritere knallhardt når det kommer til all lesing utenom fag, velger hele tre bøker av samme forfatteren kan det vel i det minste tyde på at den tidligere britiske journalisten fremdeles holder koken. ‘På grensen til evigheten’ er tittelen på siste boka i Folletts såkalte Århundre-trilogi der vi følger fem familier (amerikansk, russisk, tysk, engelsk og walisisk) på deres vei gjennom det 20. århundre.
Høegh, Harari og Fløgstad
Kjartan Fløgstad: Nordaustpassasjen
Yuval Harari: Sapiens
Peter Høeg: De få utvalgte
Den som tar mål av seg å gjøre de samme geografiske forflytningene du som leser gjør i Rasmus Hanssons tre utvalgte bøker, ville ganske snart få trøbbel med klimakvotenene sine. Bare i Fløgstads ‘Nordvestpassasjen’ flytter vi oss fra Sibir over til Mexico – med avstikkere til både Hong Kong og Spania. Yuval Hararis ‘Sapiens’ har i tillegg i seg tidsspenn du kan miste pusten av: intet mindre enn ei fortelling om menneskets historie gjennom 70.000 år. I Peter Høegs ‘De få utvalgte’ drar vi til København og blir med inn bak dørene i en privatskole på 1970-tallet. Her møter vi elevene Peter, Katharina og August. Som ved en feiltakelse må ha fått plass ved denne skolen for spesielt begavede elever. Eller kanskje det var en plan med det hele…
Selvmord og sjøhelter
Arto Paasiilinna: Kollektivt selvmord
Jon Michelet: En sjøens helt (Brennende skip)
Åsa Linderborg: Meg eier ingen
Den som tror Bjørnar Moxnes gjennom ‘Kollektivt selvmord’ har fordypt seg i finsk fjernsynsteater må tro om igjen. Jovisst. Badstubadingen er med her også. Som i de fleste Paasiilinnabøkene. Og tungsinn. Men Moxnes har også kunnet kose seg med burlesk, finsk humor over en lav sko. Det er forresten sagt om boka at den var med på å halvere selvmordstallene i Finland. Boklista til Moxnes kjører helnordisk. Og heller ingen overraskelse at det nettopp er Rødt-lederen som har lest Åsa Linderborgs ‘Meg eier ingen’. Nærmere den ultimate klassereise-boka er det vanskelig å komme. I ‘En sjøens helt’ har Jon Michelets mann Halvor Skramstad tatt plass om bord på det fiktige skipet D/S Malviken. Og D-dagen nærmer seg.
Artikkelen er skrevet av Øystein Hauge (60) fra Vegårshei.