ISRAEL JERUSALEMDen kontroversielle kongen i Judea ble gravlagt i en elegant sarkofag i et mausoleum nær Jerusalem, sier israelske arkeologer etter nye funn. Dermed synes et av de større arkeologiske mysterier i Israel å være oppklart.Funnet er gjort cirka 12 kilometer sør for Jerusalem, ved Herodium, et av de mange monumentale byggverk som den romersk innsatte kongen i Judea lot oppføre. De fleste historikere har vært overbeviste om at kong Herodes ble begravd her, men det har ikke tidligere lyktes å dokumentere det. OPPSIKTSVEKKENDE.

Men etter en rekke oppsiktsvekkende funn, er en gruppe arkeologer nå sikre på å ha lokalisert graven. Det handler bl.a. om restene av fundamentet til et stort mausoleum, et antall dekorerte urner og, ikke minst, deler av en nesten 2,5 meter lang sarkofag i rødlig kalkstein. Der er ikke funnet skjelettrester eller inskripsjoner, men arkeologene er ikke i tvil om at sarkofagen er kong Herodes sin.— Stedet og funnenes enestående natur, så vel som de historiske vitnesbyrdene, etterlater ingen tvil om at dette var Herodes gravsted, forklarer professor Ehud Netzer.Den usedvanlig store og elegante sarkofagen hadde et blomstrete mønster og et trekantet lokk. Restene av sarkofagen viser at den bevisst ble slått i hundrer deler, og de israelske arkeologene antar at dette var jødiske rebellers verk, under den første jødiske oppstand mot romerne i årene 66 til 72 etter vår tidsregning.Kong Herodes oppfattet seg selv som jøde, han stod bak en stor utbygging av det andre jødiske tempelet i Jerusalem. Men han ble aldri akseptert av jødene, dels fordi han ikke var av jødisk avstamning og dels fordi han alltid utviste stor lojalitet for de skiftende keisere i Rom. TVILER.

I den kristne tro er Herodes særlig kjent som kongen, som, etter å ha hørt om Jesu fødsel, beordret alle guttebarn i Betlehem under to år drept, så ingen skulle kunne utfordre ham som jødenes konge. De fleste historikere tviler på historiens sannhetsverdi, fordi den kun omtales i Matthusevangeliet, indirekte motsies av andre evangelier og ikke er beskrevet i historiske kilder. Noen historikere mener likevel historien, med tanke på Herodes' velkjente grusomhet, kan være sann. Flavius Josephus, den viktigste historiske kilden til det vi vet om Herodes, gav i verket «Den jødiske krig» en detaljert beskrivelse av kongens begravelse i Herodium, men ikke av graven. De første arkeologiske utgravningene i Herodium ble foretatt av en fransiskanermunk i 1956-62. Siden 1972 har Ehud Netzer fra det hebraiske universitetet i Jerusalem stått i spissen for jakten på kongens grav. Inntil sommeren 2006 var utgravningene konsentrert om nedre del av en vulkanlignende bakke, hvor kong Herodes lot et første palass bygge. Ved foten av bakken oppførte kongen et annet stort palass, med plass til et stort, fornemt gravkompleks, og historikerne har antatt at tanken var at han skulle begraves der. I stedet har arkeologene funnet gravplassen, med mausoleum og sarkofag i bakken mellom de to palassene som ble ødelagt av romerne i år 71.Tekst: Thomas HeineJyllands-Posten