Søndag møtes de i finalen der flere av stjernespillerne til Elfenbenskysten har vært tidligere. I 2006-finalen tapte "Elefantene" for Egypt etter en spennende straffesparkkonkurranse mot vertene fra Egypt, og seks år senere ble det et nytt, dramatisk finaletap mot overraskelseslaget Zambia i Gabons hovedstad Libreville. Zambia ble trent av Hervé Renard, mannen som nå har ledet Elfenbenskysten til en ny finale.

For lagets kaptein og store profil Yaya Touré er dette hans sjette Afrikamesterskap, og han har også vært med i tre VM-sluttspill uten å ha oppnådd den suksessen mange hadde forventet. Sammen med sin bror Kolo er han den eneste som er igjen fra laget som tapte Kairo-finalen for ni år siden.

To av de øvrige stjernene på det laget, Didier Drogba og Didier Zokora, ga seg på landslaget etter VM-sluttspillet i Brasil i fjor sommer, mens Salomon Kalou mest har vært brukt som innbytter i de siste kampene.

Søndag: Elfenbenskysten-Ghana, Eurosport kl 20.

Bony rekkeleder

I Drogbas fravær har Manchester City-nyervervelsen Wilfried Bony vært rekkeleder hos ivorianerne med Roma-angriper Gervinho og Saint-Etienne-spilleren Max Gradel som effektive flankespillere. Lenger bak på banen er Touré-brødrene krumtapper, der de får hjelp av unge, løpsvillige og fysisk sterke spillere som har sørget for at Elfenbenskysten fremstår som en mer robust utgave enn tidligere.

Karismatiske Hervé Renard har organisert et lag som i mange år var mest kjent for sine offensive kvaliteter, men som nå også virker tryggere defensivt.

– Vi må bygge et sterkere kollektiv, og ikke kun stole på stjernene, sa Renard før mesterskapet. Etter en noe treg start har Elfenbenskysten imponert i de siste kampene der det er blitt seirer 3-1 både i kvartfinalen mot Algerie og semien mot DR Kongo.

Selv om både Ghana og Elfenbenskysten har spilt bedre og bedre, er det lite som tyder på at noen av lagene er på et nivå som innen kort tid kan føre til at et afrikansk lag for aller første gang når lenger enn til en kvartfinale i VM.

Da Kamerun spilte seg frem til kvartfinalen i Italia VM i 1990 med 38 år gamle Roger Milla som den store artisten, sjarmerte de en hel verden med sin fotball. De fleste trodde det var et varsel om en ny tid, og noen kloke hoder mente at Afrika ville få sin første verdensmester i fotball innen overskuelig fremtid.

En av dem var Lars Tjærnås, som med det fulgte i fotsporene til Pelé som allerede i 1977 spådde at en afrikansk nasjon ville vinne VM før år 2000. ## Lav intensitet

– For lenge siden sa jeg at jeg trodde vi ville få den første afrikanske verdensmester innen 2010, da kontinentet arrangerte sitt eget mesterskap. Nå ser jeg ikke for meg at vi får det i hverken nær eller halvfjern framtid. Det jeg har sett av mesterskapet har vært ujevnt. Det er lett å generalisere, men det som har skuffet meg mest har vært hvor lav intensiteten har vært i lange perioder i flere av kampene jeg har sett. Sommerens VM var et mesterskap der fotballen dokumenterte hva som krevdes rent fysisk. Jeg mener et par av de aller beste afrikanske lagene har de fleste forutsetninger for å være overlegne i løps— og duellkraft, men de bruker det for dårlig, sier Tjærnås.

FOTBALLEKSPERT: Lars Tjærnås. Foto: NTB scanpix

Fotballeksperten har latt seg begeistre av individuelle prestasjoner.– Det som imponerer meg med de beste er ferdigheter én mot én. Der er mange ekstremt gode, både i forsvars— og i angrepsdelen. De er vanskelige å passere med ball, men samtidig har mange spillere på de beste lagene et veldig høyt teknisk register, med evner til å skifte gir og med et finteregister som gjør dem truende når motstander er dårlig organisert. Og som ellers i fotballverden: De nest beste lagene blir stadig bedre, og stadig vanskeligere å slå, også i dette mesterskapet, sier Lars Tjærnås.

Det at nasjoner som Ekvatorial-Guinea nådde semifinalen, og Kongo og Guinea kvartfinalen, er bevis på at de små har yppet seg i mesterskapet.

Men igjen står altså Ghana og Elfenbenskysten, to nasjoner som lenge har hatt potensial til å vinne, uten å ha lyktes når det gjelder. Da Elfenbenskysten sist vant i 1992, var Ghana motstander i finalen som vil bli husket for at ivorianerne vant 11-10 da samtlige spillere for første gang i en internasjonal turnering måtte ta straffer.

Ledes av Avram Grant

Et Ghana-lag med den tidligere Chelsea-manageren Avram Grant som trener, har også sine mest kjente spillere i fremste rekke. Brødrene André og Jordan Ayew, sønner til den tidligere Ghana-legenden Abedi Pelé, scoret begge da Ghana slo Ekvatorial-Guinea 3-0 i semifinalen, og er sammen med Asamoah Gyan lagets profiler. Sistnevnte måtte stå over semifinalen med en skade, men kan bli frisk i tide til å spille finalen.

– Ingen trodde på oss før mesterskapet. Nå er vi i finalen og da kan alt skje, sier Grant, som i likhet med sine finalerivaler må klare seg noen av de mest profilerte spillerne. Michael Essien har sett sine beste dager, og Kevin-Prince Boateng og Sulley Muntari er ikke ønsket i troppen etter at de ble sendt hjem fra Brasil-VM grunnet disiplinære årsaker.

Det er 33 år siden Ghana sist vant mesterskapet. Fra sin tid i England ble Avram Grant ikke kjent som noen vinner. Han kan gjøre noe med det i kveld.

Tidligere finaler

  • 2013 — Nigeria-Burkina Faso 1-0

  • 2012 - Zambia - Elfenbenskysten 0-0 (8-7 på straffer)

  • 2010 - Egypt - Ghana 1-0

  • 2008 - Egypt - Kamerun 1-0

  • 2006 - Egypt - Elfenbenskysten 0-0 (3-2 på straffer)

  • 2004 - Tunisia - Marokko 2-1

  • 2002 - Kamerun - Senegal 0-0 (3-2 på straffer)

  • 2000 - Kamerun - Nigeria 2-2 (4-3 på straffer)

  • 1998 - Egypt - Sør-Afrika 2-0

  • 1996 - Sør-Afrika-Tunisia 2-0

  • 1994 - Nigeria - Zambia 2-1

  • 1992 - Elfenbenskysten - Ghana 0-0 (11-10 på straffer)

  • 1990 - Algerie - Nigeria 1-0

  • 1988 - Kamerun - Nigeria 1-0

  • 1986 - Egypt - Kamerun (5-4 på straffer)

  • 1984 - Kamerun - Nigeria 3-1

  • 1982 - Ghana - Libya 1-1 (7-6 på straffer)

Søndag: Elfenbenskysten-Ghana, Eurosport kl 20.