RIO DE JANEIRO: På bakgrunn av semifinalene tidligere på natten norsk tid, lå finalen an til å bli rekordjevn. Men det sørget Elaine Thompson for at den ikke ble. Verdens raskeste i år var helt suveren og tok gullet på 10,71. — Da jeg passerte målstreken og så at jeg var langt foran de andre, visste jeg ikke helt hvordan jeg skulle feire. Det er bare stort, slo en dansende og hoppende Thompson fast etter den største triumfen i karrieren hennes til nå.

— På hjemstedet mitt hjemme på Jamaica er det satt opp en storskjerm. Jeg kan nesten ikke forestille meg hva som foregår der nå, jublet gullvinneren videre.

Måtte nøye seg med bronse

Med andre ord havnet gullet på Jamaica, selv om Fraser-Pryce måtte nøye seg med bronse på 10,86. Mellom dem kom amerikanske Tori Bowie på 10,83. Det europeiske håpet, Dafne Schippers, måtte nøye seg med femteplass på 10,90 – den samme tiden som hun hadde i semifinalen. Der var Fraser-Pryce og Thompson best med 10,88. I tillegg til Schippers hadde tre andre jenter også 10,90 i semi'n.

For Schippers er trøsten at hun har sin beste distanse igjen. I fjor tok hun VM-gull på 200 meter.

Tåskade stoppet Fracer-Pryce

Ingen kvinnelig friidrettsutøver har noen gang tatt tre OL-gull på rad. Fraser-Pryce prøvde seg med et skremmeskudd i innledende heat da hun klinket til med 10,96, men så viste det seg at hennes tåskade nok har satt henne mer tilbake enn hun prøvde å gi inntrykk av.

«Pocket Rocket», som hun kalles på grunn av sin lille størrelse (1,52 – det samme som norgesmesteren på 200 meter, Helene Rønningen), hadde nok sin siste mulighet til å bli historisk. Stiller hun opp i neste OL, blir det som 33-åring.

I RIO: Arne Hole.

Men med tre OL-gull totalt og syv VM-gull, kan den jamaicanske jenta med det elleville håret se tilbake på en enestående karriere. Den startet i fattigdom der hun og moren ikke alltid hadde råd til kveldsmat. Hun endte opp som det Michael Johnson har kalt: Den største kvinnelige sprinteren gjennom alle tider.– Det jeg er mest fornøyd med, er at gullet på 100-meteren blir værende på Jamaica. Dessuten er jeg glad for å være på seierspallen sammen med treningskameraten min. Jeg er stolt av Jamaica, jammen er jeg det, sa Shelly-Ann Fraser-Pryce etter bronsen.