Langrennssjef Åge Skinstad og landslagssjef Vidar Løfshus mener Justyna Kowalczyk bommer med sitt utspill om ressursbruk i langrenn.
Mandag skrev den polske skistjernen en kronikk. I kronikken, i Norge først gjengitt av NRK, skrev hun at Norge er i ferd med å ødelegge langrennssporten på grunn av overlegne ressurser.
— Det er jeg uenig i. Per løper er det vel ingen som bruker større ressurser enn Polen, sier Løfshus til Aftenposten.
Han trekker frem Russland og Sverige som nasjoner som legger ned store ressurser i langrenn, og påpeker at det i Sveits brukes mye ressurser på få løpere.
— Justyna skal få mene hva hun vil. Men hun har et eget team utenfor landslaget, og har med seg egne smørere og eget støtteapparat. Vi har ett stort team. I Lillehammer i helgen hadde vi 32 løpere i aksjon, i tillegg til rennet i Drammen er det der vi vil ha flest løpere i år. Det trengs noe mer folk til 32 løpere på start enn hvis du har én. Per løper er jeg helt sikker på at vi på ingen måte har større apparat enn andre nasjoner, sier Skinstad.
Kowalczyk: - Norge dreper langrennssporten
Kowalczyks OL-budsjett: 5,4 millioner
I kronikken skrev Kowalczyk at det ikke lenger er mulig å konkurrere på nivå med Norge.
— Det gjelder utstyr, medisinsk apparat og enorme pengesummer. Nordmenn elsker langrenn mest i verden, men samtidig dreper de grenen. For et paradoks. Det går ikke an å konkurrere på deres nivå lenger. Ingen har så mye penger, og ingen klarer å støtte hver løper individuelt på samme måte,skrev Kowalczyk.Til OL-sesongen oppgraderte Kowalczyk teamet sitt kraftig.
NRK skrev høsten 2013 at hun ville få med seg ni personer i støtteapparatet. Skiparken ble også utvidet.
– Vi har med oss 100 par ski. 70 av dem brukes til tester og resten til konkurranse, sa assistenttrener og servicemann Rafal Wegrzyn til den polske TV-kanalen TVP, ifølge NRK.
Blant dem som ble hyret inn var Ulf Olsson, svensken som smurte skiene til Therese Johaug under VM i Oslo i 2011. Teamet disponerte også to biler, en minibuss til utstyr og to personbiler.
Budsjettet i OL-sesongen var på 5,4 millioner kroner. Det norske langrennsbudsjettet var i OL-sesongen på 75 millioner kroner. Beløpet innbefatter udanning, regionslag, rekrutteringslag, juniorlandslag, funksjonshemmede og skigymnaser.
Til årets sesong er budsjettet økt noe, der 50 av 80 millioner kroner går til elitelandslagssamlinger og lønninger.
Norge har tatt 25 av 30 pallplasseringer: - En skremmende norsk dominans
Skinstad: — Løsningen er at de andre må gå fortere
En viktig forskjell sammenlignet med polsk langrenn og teamet til Kowalczyk er imidlertid at pengene spres på langt flere utøvere.
— Vi har en langsiktig målsetting om å være best, og da bruker vi penger på å styrke alle ledd i norsk langrenn. Totalpakken er vel ikke mer enn for et middels lag i eliteserien i fotball, så da synes jeg vi får til ganske bra resultater, sier Skinstad.
Med ujevne mellomrom er det kommet utspill om skjev ressursfordeling i internasjonal langrenn.
— Vi har fokus på det vi kan gjøre noe med. Vi har fokus på vårt budsjett og vårt støtteapparat. Vi gjør det vi mener er best for at våre løpere kan gå forster mulig. Jeg ser bare en løsning, og det er at de andre går fortere, fastslår Skinstad.
Løfshus: - Vi blir veldig synlige i landskapet
På langrennsarenaer verden over ruver den gedigne, norske smøretraileren i landskapet.— Vi blir veldig synlige. Vi har valgt å bruke mye penger på HMS (helse, miljø og sikkerhet, journ.anm.) med smørebussen, og legge til rette for utøvere og smørere der. Det kan igjen gå på bekostning av andre ting. Vi har begrensinger økonomisk når vi reiser rundt med en så stor tropp. Jeg tror ikke Kowalczyk har så mye begrensinger på opplegget hun skal ha. Vi har ikke hele tiden mulighet til å skreddersy oppleget for Therese (Johaug), Marit (Bjørgen) og Martin (Johnsrud Sundby), sier Løfshus.
- Det er kanskje enkelt for konkurrenter å skylde på ressurser?
— Det handler mest om et stort tilfang på rekruttering i sporten. Der er nok Norge og Rssland i en særstilling. Vi har kanskje en bedre formel på utvikling enn russerne. Men de finner nok den formelen fort, mener Løfshus.
- Typisk norsk hvis det skal være feil at vi er gode
Over flere år har det vært flere enkeltrenn der nordmenn har dominert fullstendig. I verdenscupåpningen i finske Kuopio i 2001 tok nordmenn de åtte første plassene på 15-kilometeren i klassisk. Skinstad er trygg på at langrennsinteressen ikke vil dale som følge av norsk suksess i skisporet.
— I fjor hadde vi fire jenter øverst i verdenscupen, og vi vant tredobelt i Tour de Ski. Likevel føler jeg at interessen for langrenn er større enn noensinne. Langrenn er de mest populære sendingene på TV. Under kvinnenes renn søndag var det nesten 900 000 seere i snitt. Det gjør oss stolte og ydmyke, og det viser at det norske folk er fornøyde med det vi driver med. Og det viser at vi leverer overfor våre sponsorer, som opererer i et norsk marked, sier Skinstad.
Han fortsetter:
— Så er det litt snodig at vi gjerne er misunnelige på andre land som er gode i idretter, da er det litt typisk norsk hvis det skal være feil at vi er gode i en idrett. Vi må være stolte over at vi akkurat nå er best i verden. Vi vet at vi må jobbe beinhardt hver eneste helg. Suksess er ferskvare, det kan ikke lagres. Gjør vi ikke jobben 100 prosent i alle ledd, blir vi tatt igjen.
Skinstad om Northug-stikk: - Hadde ikke i min villeste fantasi trodd at han skulle vise så dårlig dømmekraft