Norske idrettsledere deler Brede Hangelands skepsis til "tidenes største avtale" for norsk idrett. Discovery Networks Norway betaler 2,4 milliarder kroner for å sende norsk toppfotball i seks år.
Mandag uttalte den tidligere landslagskapteinen at "Fotballforbundet tenker på pengene og ikke på moralen" i forbindelse med avtalen som er verdt 400 millioner kroner i året.
Hangeland hardt ut mot Fotballforbundet: - Tenker på pengene og ikke på moralen
— Fotballforbundet må ta diskusjonen om dette er noe som kun er gunstig for dem, eller om det også er gunstig for hele idretten. Det er fort gjort å gå for kortsiktige gevinster, og jeg er tilbøyelig til å tenke at hvis dette blir måten å tenke på, så undergraver vi hele enerettsmodellen. Da vil norsk idrett samlet sett være taperen på det, sier visepresident i Norges Idrettsforbund, Oddvar Johan Jensen.
Han peker på to forhold han mener er grunnleggende. Ifølge Jensen er det helt udiskutabelt at enerettsmodellen er den klart mest effektive måten å skaffe mest mulig kapital til norsk idrett.
— Det andre er – og noe vi er like opptatt av – den moralske dimensjonen. Penger er ikke alltid bare penger, sier han.- Vi vil ikke ha penger som vi etisk sett ikke kan forsvare.
Les også Brede Hangeland og Jon Mørlands kronikk om temaet:
Spillet om den store gevinsten
Pose og sekk
En som har registrert reklamene for utenlandske bettingselskaper, er skiskytterpresident Tore Bøygard. Han mener det her ligger en del snubletråder for norske idrettsledere.
— Jeg er ikke glad for at noen idretter bare tenker på å cashe inn penger, uten å se på konsekvensene for hva det kan gjøre med Norsk Tipping. Det kan være at det på sikt er smart å tenke seg om to ganger, sier han på spørsmål om hva han tenker om Fotballforbundets avtale.
Tidligere idrettspresident Tove Paule sier disse spørsmålene stadig vekk er en utfordring for norsk idrett.
— Det jeg er kritisk til, er at du ikke kan få i pose og sekk. Du må velge, sier hun.Posen i dette tilfellet er milliardene norsk idrett får tilført fra Norsk Tipping. Sekken er pengene fra Discovery som selger reklame til utenlandske spillselskaper.
— Det er som jeg pleier å si, det er "penga som rår", sier hun.
Å verne om de svakeste spillerne og hindre sosiale problemer er et sentralt argument for den nasjonale spillpolitikken. Norsk idrett fikk overført 2,26 milliarder kroner fra Norsk Tipping i 2015. I tillegg kommer midler fra Grasrotandelen.
Det kontroversielle med medieavtalen er at Discovery-kanalene sendte reklame for utenlandske spillselskaper til en verdi av nesten 200 millioner kroner fra 1. august 2014 til 31. juli 2015, ifølge Medietilsynet. Det er ikke tillatt ifølge norsk lov å sende slik reklame på norske kanaler, men Discovery er registrert i utlandet og omgår dermed forbudet.
Gråsonen
På fjorårets idrettsting ble resolusjonen Forsvar enerettsmodellen og Norsk Tipping vedtatt. Begrunnelsen er at disse "genererer mer penger til norsk idrett og frivillighet enn noen annen modell, og fordi Norsk Tipping arbeider svært godt med forebygging av spillavhengighet. Det er avgjørende for Norges største barne- og ungdomsorganisasjon at vi er finansiert på en etisk god og ansvarlig måte".
Som vanlig når spørsmål om enerettsmodellen blir debattert blant norske idrettsledere, var det ingen som sto opp og kritiserte den.
— Det blir jo ingen diskusjon når alle er enige om å slå ring, men det er klart at når noen begynner å vandre i gråsonen etter å ha vært på tinget, så må man kanskje ta en diskusjon om det utvikler seg i en uheldig retning, sier Tore Bøygard.Han er tydelig på at det ikke er ønskelig med sololøp i dette spørsmålet.
— Når 19 idrettskretser og 54 særforbund er så tydelige, så bør det være klart for alle at dette tukler vi ikke med.
- Krevende situasjon
Dagens idrettspresident Tom Tvedt er forsiktig med å kommentere NFFs milliardavtale konkret.
— Det jeg kan si, er at det er utfordrende for alle som inngår slike avtaler, sier rogalendingen, som på et mer generelt grunnlag sier at idretten har utfordrende tider knyttet til alle disse spørsmålene.
— Det er tydelig for alle at det blir en krevende situasjon, sier Tvedts forgjenger Børre Rognlien om avtalen.
Fotballen rådførte seg ikke med Idrettsforbundet før avtalen med Discovery ble inngått.
— Det er opp til hvert særforbund å inngå medieavtaler, og gjøre vurderinger rundt dem, sier generalsekretær i Norges Idrettsforbund, Inge Andersen.
Han vil ikke svare konkret på hvilket råd han hadde gitt om NFF hadde bedt om en etisk vurdering av en slik avtale.
- NFF utfordrer
Friidrettspresident Tore Hordnes mener avtalen er en utfordring av systemet vi har i dag.
— Det er klart det er utfordrende for å beholde modellen, så ærlige må vi være med oss selv, sier han.
Reklamen for utenlandske spillselskaper på norske kanaler gjør at han blir usikker på om det går å bevare enerettsmodellen slik den er i dag.— For all annen norsk idrett så håper jeg inderlig at det er mulig. Det er utrolig viktige midler, sier Hordnes.
Skøytepresident Rune Gerhardsen sier det er veldig viktig at norsk idrett står mest mulig samlet om "retningslinjen som har gitt norsk idrett eventyrlige resultater".
— Om noen begynner å lefle med utenlandske selskaper, undergraver man dette, sier skøytelederen, som ikke kjenner til detaljene i NFFs avtale.
Verner sendingene
Fotballpresident Yngve Hallén på sin side mener fotballen har tatt en økonomisk støyt for å stå opp for enerettsmodellen. Sogningen sier NFF kunne tatt enda bedre betalt av Discovery om de ikke hadde lagt inn en klausul i avtalen om at spillreklame ikke var tillatt i tilknytning til kampene.
— Hvis vi kunne få definere verden selv, så hadde vi hatt flere konkurrenter i markedet og hatt myndigheter som gikk inn og regulerte reklame fra utenlandske spillselskaper på en bedre måte, sier fotballederen.
Han mener NFF har tatt de forholdsreglene de må for å vise vilje til å stå opp for modellene og verdiene som fotballen ønsker.
Han peker på at NFF har klart "å verne" sendingene også rundt landslaget, til tross for at kvalikkampene er rettigheter solgt av Det europeiske fotballforbundet.
Hallén sier Fotballforbundet ikke kunne nektet å selge rettigheter til en aktør Fotballforbundet selv mener sender ulovlig reklame.— Hvis vi hadde begrenset markedet, ville vi fått problemer med Konkurransetilsynet, sier Hallén, som sier kjøper ville kunne definere prisen uten flere aktører i budrunden.
Ikke lovbrudd
Ifølge Gjermund Nese i Konkurransetilsynet er det ikke sikkert at et NFF-nei til Discovery ville kommet i konflikt med konkurranseloven.
— Det kan jeg ikke svare ja eller nei på, for det har vi ikke gjort en vurdering på. Vi har vært opptatt av at det skal selges på en måte hvor alle aktører kan legge inn bud, og at det blir bredest mulig distribusjon til de som er opptatt av å se fotball, sier avdelingsdirektøren.
- Måtte NFF solgt til den med det største budet, eller kunne de tatt andre hensyn, som at de ikke vil selge til noen med utenlandsk reklame?
— De som selger rettighetene, gjør jo sine valg om hvem de selger til. Da kan de vektlegge flere momenter enn bare pris.
Står seg bra
Hallén tror at om enerettsmodellen ble brutt så ville det vært toppen i norsk idrett som hadde tjent mest på det, blant dem norsk fotball. Der er det kamper å spille på store deler av året, og fotball er populær å sette penger på.
— Men vi mener at enerettsmodellen er viktig. Den står seg bra i Norge, både med tanke på ansvarlighet og hvordan norsk idrett blir finansiert, sier fotballpresidenten, som mener fotballen har vist solidaritet med norsk idrett med de begrensningene de har lagt inn for spillreklame rundt sendingene fra norsk fotball.
Norske idrettsledere ser ikke ut til å være like enig i at avtalen er uproblematisk.
NB: Discovery Networks Norway ønsker ikke å kommentere saken.
BAKGRUNN: Aktørene i det norske spillmarkedet
Hør siste episode av Aftenpodden Sport som denne uken handler om dopingspørsmål mot norsk dominans, svensk ski-tyveri i Kollen og Høgmos ferd mot giljotinen: