Kjenner du lysten på en bolle når du går forbi et bakeri og det dufter nystekt gjærbakst? Eller "MÅ du bare ha den sjokoladen" på lørdagskvelden?

Det du opplever, kalles cravings på engelsk, og beskriver suget etter en spesiell type mat.

— Mat og følelser henger sammen. For noen er mat en trøst, eller man spiser når man er stresset. Andre spiser uten å tenke over det. Bli bevisst på hva som får deg til å spise når du ikke ønsker eller har behov for det, råder Cathrine Borchsenius, klinisk ernæringsfysiolog med hovedfag/master i ernæring fra Universitetet i Oslo.

(for abonnenter)

Mer protein

Selv spiser hun gjerne noe søtt hvis hun blir fysen på det.

<b>BLI BEVISST:</b> Hva får deg til å spise når du ikke ønsker eller har behov for det?. Bli bevisst, råder Cathrine Borchsenius, klinisk ernæringsfysiolog med hovedfag/master i ernæring fra Universitetet i Oslo.

— Jeg sliter ikke med overvekt, snarere med å spise nok. Og jeg kan begrense meg. Hvis du er typen til å nøye deg med litt, er det ikke så ille å gi etter for søtsuget, sier Borchsenius.Er du derimot en som spiser hele smågodtposen hvis den først er åpnet, bør du være klar over nettopp det.

Cathrine Borchsenius gir videre fem tips som alle kan prøve mot søtsug:

1. Spis alltid frokost

Frokosten bør være fiberrik, det gir et stabilt blodsukker som har en positiv innvirkning resten av dagen. Grove knekkebrød eller havregrøt er gode alternativer.

2. Ikke la det gå for lang tid mellom hvert måltid

Hvis du hopper over frokost og lunsj, kommer pangsulten og søtsuget senere på dagen.

Det bør ikke gå mer enn 3-4 timer mellom hver måltid eller mellommåltid. En kaffe latte kan være et godt alternativ dersom du ikke får i deg annen mat.

3. Begrens inntak av raske karbohydrater.

Det gir ustabilt blodsukker som fører til søtsug når blodsukkeret går ned.

4. Vær i fysisk aktivitet

Det hjelper mot både søtsug og sult. Metthetsfølselen blir bedre regulert enn når ikke trener.

5. Når du kjenner at du blir sugen, spis noe proteinrikt,

Proteinrike matvarer demper søtsug. Det kan for eksempel være cottage cheese, en brødskive med egg eller melkebaserte mellommåltider med mye protein og lite sukker.

Kroppen vil ha sukker

– Sukker virker inn på lystsenteret vi har i hjernen. Det er drevet av et molekyl som heter dopamin — også kalt lykkehormon, forklarer professor ved Universitetet i Tromsø, Aina Westrheim Ravna.

Hun har doktorgrad i farmakologi og har forsket på lystsenteret i hjernen.

– Når du får sukker i munnen får du et lite dopaminkick, som gir deg en herlig følelse. Vi blir rett og slett glade, og vil ha mer sukker, sier Westrheim Ravna.

Fra gammelt av er dette et av urinstinktene for å sørge for at vi overlever, forklarer Ravna.

Vi er timet for å like sukker, det er en måte å sikre at babyer blir glade i morsmelk. Samtidig er det litt smertestillende også, opplyser UiT-professoren.

— Noen er mer genetisk disponert for å ha et høyere sukkersug enn andre, fortsetter hun.

- Hvordan kan man vite om man er genetisk disponert?

— Man kan merke det allerede som barn, at man er en urokråke med en "ADHD-lignende" oppførsel. Man kjeder seg fort og kan være veldig rastløs.

Mosjon for eldre:

Må gjøre noe spennende

Professor Ravna forklarer at suget etter sukker også kan være innlært trøstespising.

— Det kan være lurt å være litt oppmerksom på atferden din, hvis du er genetisk belastet kan man aktivere belønningssystemet på andre måter enn med godteri og søte saker. For eksempel ved at du utfordrer deg selv fysisk.

Men professoren understreker at sukkersug er et sterkt sug, og at man må på avrusning i flere uker for å nullstille seg.

Hun har også følgende tips til å dempe suget:

• Hvis man er hektet på sjokolade kan det fungere å bruke råkakao som demper suget.

• Kanel (ceylon kanel) kan bidra til å stabilisere blodsukkeret.

• "Julekrydder" kan gi belønningssenteret et piff og dempe sukkersuget.