Selv den som vil strekke seg langt for å forstå Luis Suarez, må innse at hans oppførsel måtte få konsekvenser. Kanskje var det overraskende likevel at straffen ble så streng som ni kampers karantene og utestengelse fra all fotball i fire måneder.
Den som hadde det verst etter Uruguays kamp mot Italia tirsdag, var Luis Suarez selv.
Det virket kanskje ikke slik på det han sa, men han forsto utvilsomt hvor dum han hadde vært. Ja, han forsto det allerede to sekunder etter hendelsen, da han kastet seg ned og holdt seg for munnen som om det dreide seg om et rent sammenstøt mellom ham og Giorgio Chiellini.Og en spiller som biter en motstander for tredje gang, som har hatt karantene i flere kamper for rasisme, som er beryktet for å ha skaffet lagene sine flere straffespark ved filming og annet juks, han setter seg selv utenfor.
Sviktet laget
Som fotballspiller er Luis Suarez god å ha når han lager sine mål.
Men når han pådrar seg sine karantener, og spesielt når han forråder sine lagkamerater under fotball-VM slik han gjør nå, er det ikke lett å si noe til forsvar.
Da rammes laget hardt. Det er urettferdig overfor medspillerne, og det er synd for en liten nasjon som beundres for sine resultater — gjennom hele fotballhistorien.
Det er noe sympatisk over dette å forsvare sine egne, uansett, og det er bra at Uruguays fotballforbund stiller opp for sin spiller.
Men når støtten går over i det patetiske, da kan det virke motsatt.Lederne prøvde å slå tilbake og kom med påstander om at bildene av tannmerkene på Chiellinis’ skulder var manipulerte, at hele saken er en italiensk konspirasjon, at det er britiske journalister som har gjort en ikke-sak til en skandalesak og lignende påstander.
Det svartner
Luis Suarez er naturligvis ikke en fyr som går rundt og biter folk til daglig. Han mister kontrollen over seg selv når frustrasjonene blir for store. For alt vi vet, er han verdens hyggeligste kar i private sammenhenger.
Det er mange eksempler på fotballspillere som nesten endrer personlighet når dommeren blåser til kamp. Snill som et lam utenfor banen, som tiger i bur når seirene skal jages. Ofte kaller vi dem vinnertyper, og det er en hedersbetegnelse. Suarez er som vinnertype ekstrem, også sett på bakgrunn av hans tøffe oppvekst og evne til å slå seg opp her i verden.
Så langt er Suarez’ handlinger til å forstå – med litt velvilje.
I et intervju med Sports Illustrated før VM, snakket han nettopp om dette, om hvordan frustrasjon kan slå over i ett sekunds dum handling. Han har innsikt i sitt eget problem, men han har ikke kontroll over det.
Ble provosert
Det er ingen tvil om at Suarez var frustrert i Italia-kampen. Italienerne hadde sørget for å ta ham helt vekk fra de gode målsjansene, han fikk lite til og motstander Chiellini vet alt om hvordan han skal tirre en motspiller.
Det er bare det at idretten må ha regler for oppførsel, og det å bite en motspiller vil aldri være innenfor regelverket. Det er i prinsippet ikke noe verre enn å slå eller sparke en motspiller i forbannelse, men biting er så utenfor alt man venter av en 27-åring.
Det gjør saken spesiell. Kanskje det også medfører strengere straff, selv om handlingen som sådan er den samme som alle andre reaksjoner i sinne og frustrasjon.
Men for tredje gang – i tillegg til alt det andre? Da er det vanskelig å finne et forsvar.