— Som dere har skjønt, har vi hatt en lang debatt om en viktig sak. Vi har hatt en lang debatt, til tross for at vi kuttet i taletiden. Konklusjonen er at Høyres stortingsgruppe er omtrent delt på midten. Det betyr at på den bakgrunn kan ikke Høyres stortingsgruppe gi noen råd til Regjeringen om å gå videre med OL-søknaden. Vi ber derfor om at vi da stopper denne prosessen, og at Regjeringen tar det til følge, sier Helleland.
— Det har vært mange gode innlegg. Så å si alle innlegg er opptatt av at vi i Norge kan arrangere store idrettsarrangement, men oppsummeringen var at når vi er så delt, er det riktig å stoppe den prosessen vi har nå med Oslo og paralympics 2022 fra stortingsgruppens side. Vi regner med at når vi nå sier nei, så vil Regjeringen også konkludere deretter, sier Helleland.
- Det viktigste argumentet har vært at det ikke har vært en prosess som har klart å engasjere folk. I tillegg har de spesielle kravene vært vanskelig å imøtekomme. Samtidig har det vært et ønske fra mange om å påvirke IOC til å få et nøkternt OL. Når gruppen likevel er så delt på midten, velger vi å stanse prosessen, sier Helleland.
- Manglet entusiasme
Han avviser at onsdagens mediedekning av IOCs kravliste har vært utslagsgivende for utfallet, ettersom mye av dette har vært kjent over lang tid.
Likevel erkjenner Helleland at oppmerksomheten kravene har fått, bidro til å gjøre debatten mer omfattende.
— Det var ett av mange element. Det manglet en entusiasme i befolkningen, sier Helleland.
- Med en delt gruppe er det tungt å dra dette igjennom, sier finanspolitisk talsmann i Høyre, Svein Flåtten, til Aftenposten.
Arbeiderpartiets Rigmor Aasrud sier følgende:
— Det var overraskende, men vi må ta det til etterretning.
Oslo stanser OL-arbeidet
— Det har i dag blitt kjent at Høyres stortingsgruppe har anbefalt å ikke gi en statsgaranti til de olympiske og paralympiske vinterleker i Oslo i 2022. Det er derfor ikke lenger noen realistisk mulighet for at Stortinget vil gå inn for et Oslo-OL i 2022, og Oslo kommune vil trekke søknaden om statsgaranti og statstilskudd, skriver byrådet i Oslo i en pressemelding.
Byrådsleder og OL-entusiast Stian Berger Røsland (H) er skuffet.
- Oslo2022 er et prosjekt som har hatt overveldende støtte i Oslo bystyre og som har fått tilslutning av byens befolkning gjennom den lokale folkeavstemningen i 2013. Jeg hadde håpet på et annet resultat i kveld og er selvfølgelig skuffet, sier byrådsleder Stian Berger Røsland.
– Å arbeide med Oslo 2022 har vært en spennende reise som nå må ta en ny kurs. Målet om å ta OL til Oslo og Norge må legges i skuffen, men planene vi har utviklet for å bygge byen videre frem mot 2022 og etterpå, skal vi gjennomføre. Mitt utgangspunkt er at planene for samferdselsprosjekter, byutviklingstiltak og idrettsanlegg som har blitt utviklet gjennom Oslo2022-prosessen skal realiseres. Med et OL ville alt ha vært ferdig til 2022, men nå vil noe ta litt lengre tid.
Ble forelagt ja-notat
Høyres stortingsgruppe diskuterte onsdag ettermiddag i tre og en halv time om den skal støtte en statsgaranti for Oslos søknad om OL i 2022. På møtet ble Høyre-representantene forelagt et notat som foreslår at man går videre med søknadsprosessen om OL i 2022, slikAftenposten skrev på mandag.
Men ifølge nei-mann Arve Kambe (Rogaland), hadde flere av representantene som på forhånd varslet at de ville stemme ja, senere ombestemt seg.
Årsaken skal være det siste døgnets nyheter om summen på statsgarantien og IOC-pampenes kravliste, hevder Kambe.
Aftenposten skrev i februar om krav til alt framøtebord til VIP-behandling og egen legevakt på hotellet. En cocktailmottagelse på Slottet og egne OL-filer på motorveiene er andre kravene listen inneholder. I tillegg omtalte Aftenposten i juli destrenge kravenetil hvordan kiosksalg til publikum skal foregå.
Tirsdag kveld ble det kjent at de foreslåtte kuttene i Oslo, som søkerkomiteen la frem for et par uker siden, bare ville redusere behovet for en statsgaranti med 4,8 milliarder, ikke med 8,8 milliarder, slik Oslo22 tidligere har anslått.
Kan avgjøre alene
Det var på forhånd forventet at Høyres stortingspolitikere ville si ja til en statsgaranti for et OL i Oslo i 2022.Aftenpostens tidligere opptellinghar vist at 26 av 48 representanter har vært positive til et OL i Oslo, mens ti har vært negative. De resterende 11 har ikke ønsket å oppgi noe standpunkt i den betente OL-saken.
Høyre har sammen med Arbeiderpartiet alene flertall på Stortinget, og kan i realiteten dermed avgjøre OL-spørsmålet. Fremskrittspartiet har tidligere sagt nei til en statsgaranti på sitt landsmøte, noe partiets representanter på Stortinget i utgangspunktet er bundet av.
Opinionen mer positiv til OL med lavere budsjett
Meningsmålingene har over lang tid vist et flertall i mot et OL i Oslo, men Oslos befolkning sa ja i forbindelse med stortingsvalget i 2013. Den siste tiden har nye meningsmålinger vist atandelen positive til OL har øktmed kuttmulighetene søkerkomitéen presenterte tidlig september. Det som først ble presentert skulle senke statsgarantien med 8,8 milliarder kroner.
I en gjennomgang fra kulturdepartementet hevdes det imidlertid at garantienkun vil reduseres med 4,8 milliarder kroner.
OnsdagensVG-oppslagom IOC-toppenes kravliste har også fått stor oppmerksomhet samme dag som Høyre diskuterer OL-spørsmålet på Stortinget.
I kravlisten går det frem at IOC-toppene blant annet ønsker et møte med Kongen, drinker betalt av slottet, egne filer for transport og en rekke andre mer eller mindre kuriøse krav.Aftenpostenhar tidligere skrevet om den7000 sider lange kravlisten fra IOC.
Oslo tar større del av kostnadene
Den uttalte OL-tilhengeren Linda Hofstad Helleland (H), uttrykte tidligere onsdag at detikke er aktuelt med et OL om ikke IOC fraviker disse kravene.
Tidligere onsdag ble det også kjent atkulturdepartementet og Oslo kommune er enige om en fordeling av kostnadene ved et eventuelt OL. Enigheten innebærer blant annet at Oslo betaler for alle lokale samferdselstiltak.