Det forskes intens på å få roboter og annen avansert automatikk til å overta stadig mer arbeid, dertil kommer rasjonalisering og nedbemanning på grunn av synkende etterspørsel.

Trond Madsen, seniorrådgiver i NHO Agder og fast gjestespaltist i Fædrelandsvennen, skriver at det i 2014 var 71.000 unge mennesker i alder 15 -29 år som verken var under utdannelse eller arbeid, og at disse fort kan bli passive trygdemottakere for resten av livet, og at NAV betaler en masse folk for å gjøre ingenting. Derfor foreslår han, i det han henviser til en forsker ved Frischsenteret, at de bør få et tilpasset arbeid i kommunen, som alltid har mange uløste oppgaver, dermed ville produktiviteten i samfunnet øke.

Borgerlønn til alle

I stedet for å betale folk for ikke å gjøre noe, kunne man betale dem for å gjøre litt. Dette mener han er å tenke nytt, og at nye problemer krever nye løsninger. Jeg mener at dette ikke er å tenke nytt, og vil heller peke på en annen løsning, borgerlønn. En betingelsesløs borgerlønn som utbetales til alle landets statsborgere og som er stor nok til å gi individet et verdig liv og kunne engasjere seg aktivt i samfunnet. Borgerlønnen kan differensieres ut fra mottakerens alder og inntekt/formue.

Den mest benyttede modellen plasserer lønnsinntekten på toppen av borgerlønnen. Dersom det er riktig at vi må endre tenkning om velferd, arbeid og produksjon, er borgerlønn den nye velferdsreformen og vår tids store utfordring. Den vil gi individet verdighet innenfor forsvarlige økonomiske og økologiske rammer og vil frigjøre krefter og fantasi på en uforutsigbar, positiv måte, da mennesket av natur er et kreativt og meningssøkende vesen. Borgerlønnen vil erstatte en stor del av dagens trygdeordninger, sosialhjelp, studiefinansiering, subsidier m.m., og gjøre mesteparten av trygdebyråkratiet overflødig. Borgerlønnbevegelsen er internasjonal og organisert i et nettverk (Basic Income Earth Network) BIEN, som innbefatter 23 nasjonale sentra og avholder kongress annethvert år.

Morgendagens samfunn

Ideen om borgerlønn er ikke ny, i mellomkrigstiden var borgerlønn tema i den offentlige debatten i både USA og Europa, og en rekke ledende økonomer har i forskjellige sammenheng arbeidet med ideen. Nettopp i økonomiske nedgangstider, når et stigende antall mennesker tvinges til kortsiktige og dårlig betalte jobber uten håp om bedring, vender temaet tilbake.

En borgerlønnsreform vil bidra til endringer på nær sagt alle samfunnsområder, og mennesket vil bedre kunne finne seg til rette i verden og eget liv. Drømmer og ideer skaper vår virkelighet og morgendagens samfunn. Realiseringen av allmenn borgerlønn er et helt nødvendig steg på veien i velferdsstatens utvikling dersom den ikke skal gå i oppløsning og forvandles til et byråkratisk kontrollsamfunn. Men verken denne eller andre fremtidige reformer vil neppe løse alle de utfordringer et samfunn skaper som ensidig bygger på konkurranse og kapitalens fire friheter (EU/EØS ), — der økologisk og individuell bærekraft ofres for økonomisk vekst og gevinst.

Miljøpartiet De Grønne utmerker seg ved å ha borgerlønn på partiprogrammet.