Nåværende minister for integrasjon og utsendelse, Sylvi Listhaug, omgås åpenbart drømmere og fantaster. Til Aftenposten sier hun at mange puster litt lettet ut og tenker at nå er det over. Jeg vet ikke om noen som tenker eller puster slik. Men så er de fleste rundt meg i stand til å lese skriften på veggen og se at den varsler en vår vi knapt har sett maken til.

I januar i fjor kom det 1700 flyktninger til Hellas. Hittil i år har flere enn 50.000 trosset vinterstormer og opprørt hav, en økning på 3000 prosent. I desember kom 103.000, mot 2000 i 2014. Tallet ville vært enda høyere, om ikke så mange hadde druknet underveis.

Mer enn EU vil tåle

Sven Egil Omdal Foto: Roald, Berit

Ingen vet hvor mange som vil prøve å komme seg inn i Europa i 2016. Listhaugs anslag: 1,5 til 1,8 millioner, er et like godt estimat som noe annet. Men halvannen million i tillegg til fjorårets drøye million, er antakelig mer enn det politiske systemet i EU vil tåle. Derfor vil noe dramatisk skje. Klokken tikker. Både Angela Merkel og Hellas har fått frist til mars med å løse noe som ganske sikkert ikke lar seg løse i løpet av to måneder. Ingen vet hva som skjer når fristen går ut.

Merkel virker mer isolert enn noen gang.

Tyske medier skriver om 13. mars som en skjebnedato for Merkel. Da er det valg i tre av delstatene. Gjør det innvandringsfiendtlige Alternative für Deutschland(AfD) et brakvalg, slik det nå ligger an til, og Merkel ikke har fått til en europeisk enighet om hvordan flyktningkrisen skal løses, noe det ikke er tegn til, vil krefter både i den kristeligdemokratiske unionen og i den store regjeringskoalisjonen med sosialdemokratene finne en løsning uten henne, sier de.

Merkel virker mer isolert enn noen gang. Som Bismarck kan hun bli losen som må forlate skipet. Men fantasien klarer ikke å mane fram hvem som kan overta hennes rolle i Tyskland og Europa.

Vil stenge balkanruten

5. mars er det 70 år siden Winston Churchill talte ved Westminster College i Fulton, Missouri og sa at et jernteppe hadde senket seg over Europa. Nå er det samme i ferd med å skje igjen. Denne gang ikke for å holde massene inne, men for å holde dem ute. Ungarns nasjonalkonservative lommedespot, Viktor Orbán, har allerede reist gjerder på grensen mot Serbia og Kroatia. Nå foreslår han at det reises et tilsvarende stengsel mellom Hellas og Makedonia. Han vil stenge balkanruten, som i fjor førte over en million asylsøkere og migranter nordover.

Hellas er allerede i ferd med å gå under økonomisk, og vil ende i totalt kaos om de i tillegg får eneansvar for en million flyktninger i året.

Neste tiltak blir selvsagt å forlenge gjerdet slik at også grensene mot Albania og Bulgaria lukkes. Med andre ord: For å redde Europa må landet som ga verden begrepet Europa, stenges ute. Konsekvensen er at både Schengen og EU brytes opp. Hellas er allerede i ferd med å gå under økonomisk, og vil ende i totalt kaos om de i tillegg får eneansvar for en million flyktninger i året. Det kom 850.000 i fjor, til et land med 11 millioner innbyggere.

Mer besindige statsledere ser det håpløse i å omdanne Hellas til en bankerott flyktningleir utenfor en europeisk mur. Derfor famler de desperat etter alternativ. Grensestyrken Frontexskal bli et slags enormt europeisk heimevern, selv om få foreløpig har sagt seg villige til å dekke kostnadene. Tyrkia skal lokkes og kjøpes til å beholde flyktningene selv, men prisen kan bli høyere enn EU kan bære, spesielt uten Merkel til å presse de andre medlemslandene.

En folkevandring er i gang

Uansett kan alle tiltakene være for lite, for sent. En folkevandring er i gang; fra Sahel-området og Eritrea, fra Irak og Afghanistan, fra Pakistan og etter hvert fra Jemen. Kan den stoppes om Tyrkia får noen milliarder euro? Kan den stoppes av krigsskip utenfor Libya?

Den faste utstillingen på Deutsches Historisches Museum i Berlin åpner med en digital framstilling av folkevandringer i europeisk historie. Det er en naturlig start, fordi folkevandringene er vår historie. Hvorfor tror vi at vi er ved historiens ende, at det som har skjedd så ofte før, ikke kan skje igjen?

Folkevandringer er som flom. Bygges det barrikader ett sted, finner vannet et annet løp, det snur ikke.

John Dalhuisen, europasjef i Amnesty, påpekte det åpenbare i The Guardian sist mandag: Hver eneste gang Europa har reist et gjerde, eller styrket vaktholdet ved sjøgrensene, har folk funnet andre ruter, selv om de er dyrere og farligere. Han kunne også sagt at jo farligere en rute er, desto større er andelen unge menn blant flyktningene. Kjønnsubalanse i befolkningen skaper alvorlige sosiale problem. Familievennlige fluktruter er derfor en fordel, også for mottakerlandene.

Folkevandringer er som flom. Bygges det barrikader ett sted, finner vannet et annet løp, det snur ikke. Den som har våget turen over Middelhavet, drar ikke tilbake, men leter etter andre ruter ut av håpløsheten i Hellas.

Løsningen er diplomati

En slik rute går over Storskog. Åpner russerne den når kulda gir seg, hjelper det fint lite å vise til et stortingsvedtak fra november. Den siste uken har avslørt det vi burde sett klarere i fjor høst: Løsningen er diplomati, ikke grensevakter, hvite busser, internering og tøffe ord. Russland kan, hvis de har lyst til å plage oss for vår entusiastiske deltakelse i sanksjonene mot landet, gjøre Finnmark til et nytt Lesvos.

Vi kan ikke gjøre asyllivet i Namsos og på Jæren så elendig at folk heller vil bli i Niger og Jemen.

Visst skal våren komme. Sylvi Listhaug sier til Aftenposten at hun frykter den. Men den kommer likevel. Ingenting er mer naivt enn å tro at den stoppes av at de som allerede er kommet, og de som uansett vil komme, blir en rettighetsløs økonomisk underklasse. Vi kan ikke gjøre asyllivet i Namsos og på Jæren så elendig at folk heller vil bli i Niger og Jemen.

Den europeiske våren trenger ikke umoden trass. De voksne må overta styringen. Erna Solberg må sørge for en bredest mulig parlamentarisk allianse som gjør Norge til en pådriver for felles europeiske og utenomeuropeiske konstruktive tiltak, og melde oss av konkurransen om å være verst alene.