KRISTIANSAND: — Det er sabla gøy dette, og slett ingen selvfølge. Det er ikke akkurat som å slippe sammen noen kaniner, sier dyrepasser Olav Åsland, som foreviget flere av paringsforsøkene på video.

Etter gjentatte forsøk i slutten av februar har den eneste hunnen i flokken, Kimani (3), ikke vært oppe i brunst siden. Det er et sikkert tegn.

Dyrepasserne hadde fryktet det kunne ta opptil flere år å få et ungekull da den vordende moren ble hentet fra en park i Tyskland sist høst.

— Fantastisk timing

I stedet har verdens raskeste pattedyr bestemt seg for å ordne kjappe penger til de som gir dem friskt kjøtt og tak over hodet:

Dyrepasser Olav Åsland synes gepardene er spesielt sympatiske dyr, selv om Kimani her flekker tenner før hun får litt hestekjøtt. Foto: Vegard Damsgaard

Det er nemlig liten tvil om at tre-fire små garnnøster som ser dagens lys i slutten av mai trekker flokker av besøkende på to bein til parken i sommer. — Timingen er helt fantastisk. Som regel får vi bra oppmerksomhet rundt sånt, erkjenner dyreparkdirektør Per Arnstein Aamot, med tigerfødselen på selveste 17. mai i fjor friskt i minnet.

Dyrepasseren fra Hægeland brukte list og lempe da han skulle bidra til å føre gepardslekten videre.

— Det ble litt som «Jakten på kjærligheten». Jeg skjønte fort at den eldste, Kero (11), har mistet draget. Det er synd å si det, for den har størst avlsverdi i programmet. Den er så trivelig, men for gammel, konstaterer Olav Åsland.

Den sterkestes rett

Paringsforsøkene startet i januar. Bare fem dager før det ble klaff, i slutten av februar, gikk hannen Kito (3) gjennom isen.

Dyreparkdirektør Per Arnstein Aamot (t.h.) berømmer dyrepasser Olav Åsland for sin enorme dedikasjon til gepardflokken. Foto: Vegard Damsgaard

Men den iskalde kattevasken gjorde tydeligvis underverker, og han slapp inn i varmen til Kimani. — Kito er den mest dominante av de tre brødrene, en tøff ledertype, mens de to andre søker tryggheten i flokken. Naturen er jo litt sånn, at det blir den sterkeste som viderefører slekta, forteller 55-åringen.

Det var Kito som først reagerte på brunstlukta. Deretter var det for dyrepasseren å bygge opp litt spenning mellom de to, la de snuse en time eller halvannen, for så å skille dem.

Deretter ble det paring ved neste møte, til sammen tre ganger på to dager. Det er ikke bare beina de er kjappe med, akten var over på under minuttet.

Dette er Kito, den av de fire hanngepardene som vant hunnens gunst og nå får føre sine gener videre. Foto: Vegard Damsgaard

— Sympatiske dyrHunnen går drektig i tre måneder, men man skal ha et sjeldent trent øye for å se noen bul på magen innen fødselen. I Afrika ville moren hatt dårlige odds om hun ble lubben og treg i tiden før nedkomst.

De er milde og lette å bli glade i, man får kontakt og tillit.

Kimani blir etter alle solemerker mamma til et kull i slutten av mai. Da får hun noen å spille ball med. Foto: Vegard Damsgaard

Olav Åsland har utviklet en spesiell forkjærlighet for gepardene. Etter 14 år i parken er flokken blant det morsomste han har stelt med, noe han begrunner slik: — Ikke bare løper de fryktelig fort, men de har en helt spesielt sympatisk væremåte. De er milde og lette å bli glade i, man får kontakt og tillit. For eksempel er løvene mer beintøffe, du får ikke den samme nære kontakten der.

Gepardbrødrene Kito, Asante og Kasi ankom Kristiansand fra Borås i Sverigefor to år siden, sammen med den enslige Kero.

Området ved Kaptein Sabeltanns Verden renoveres for to millioner kroner, blant annet et lite amfi. Foto: Vegard Damsgaard

Renoverer Sabeltanns verdenDyreparken investerer seks millioner kroner i to byggeprosjekter denne våren. Et par millioner brukes til å utvide og fornye kaiområdet der Den Sorte Dame legger til ved Kaptein Sabeltanns Verden.

— Vi ønsker etter hvert å revitalisere hele Sabeltann-området innover. Mye begynner å bli slitt nå, sier dyreparkdirektør Per Arnstein Aamot.

Gibbon-apene har hittil gått sammen med orangutangene, men får nå sitt eget krypinn og anlegg til fire millioner kroner. Foto: Vegard Damsgaard

Fire millioner koster det å bygge et eget anlegg for de to gibbonapene, som til nå har bodd sammen med orangutangene og gått dem litt på nervene. De er naboer med tigerne. — Det handler om å drive seriøst med god plass til alle dyr. Situasjonen var blitt uholdbar, forklarer Aamot.