— Stortingets pålegg om strøm fra land på Utsirahøyden vil ikke redusere de samlede utslippene av klimagasser. Utslippene blir bare flyttet til andre kilder.

Økonomiprofessor Michael Hoel ved Universitetet i Oslo er sterkt kritisk på stortingsflertallets pålegg om strøm fra land til hele Utsirahøyden i Nordsjøen fra dag 1. — Dette pålegget er svært lite treffsikkert. I samspill med andre virkemidler i klimapolitikken kan det virke mot sin hensikt, sier Hoel.

Han tar utgangspunkt i at både oljeutvinning og kraftproduksjon i Europa er underlagt EUs system med omsettelige kvoter for å slippe ut klimagasser.

Les også:

Allerede bestemt

Alternativet til strøm fra land er gasskraftverk ute på plattformene. Når utslippene på sokkelen blir redusert på grunn av strøm fra land, skjer dette:

  • Oljeselskapene som driver feltene på Utsira trenger ikke utslippskvoter til de lokale gasskraftverkene lenger. Disse kvotene blir tilgjengelige for andre som slipper ut klimagasser.

  • Dermed vil andre bruke disse kvotene til å slippe ut mer klimagasser enn de ellers ville ha gjort.

— Poenget er at de samlede utslippene er bestemt av antall kvoter EU har fastsatt. Reduserte utslipp på norsk sokkel vil bli motsvart av økte utslipp andre steder i EU. Utslippene i Norge vil gå ned, men samlede utslipp blir uendret og gitt av antall kvoter, sier Hoel.

Uenig med Hoel

Stig Schjølset er leder for karbonanalyse i konsulentselskapet Point Carbon. Han mener Hoels analyse er feil fordi det frem til 2020 vil være et overskudd av kvoter i Europa.

— Kvotene er svært billige. For å sette det på spissen slipper alle ut så mye de vil fordi EU allerede her oppnådd sin reduksjon i utslipp. Det betyr at norske kutt ikke fører til økte utslipp andre steder. Så hvis vi reduserer utslippene med å elektrifisere hele Utsirahøyden, vil dette også føre til at summen av Norges og EUs utslipp blir lavere enn den ellers ville vært, sier han.

Endrer kraftstrømmene

Stemmer som er kritiske til Stortingets pålegg hevder på sin side at strøm fra land vil føre til økt produksjon av skitten kraft fordi Norge er knyttet til det europeiske kraftmarkedet ved ledninger og kabler. Økt bruk av strøm på sokkelen vil føre til redusert eksport av strøm ut av Norge eller økt import av strøm inn til Norge. Dette bidrar til økt produksjon av gass- og kullkraft ute i Europa.

Igjen er Hoels svar at antall kvoter bestemmer utslippene.

— Denne økte produksjonen med kull og gass ute i Europa vil trenge ekstra utslippskvoter, som de må kjøpe. Utslippene i andre sektorer vil derfor gå ned tilsvarende. Samlede utslipp blir ikke påvirket av dette heller, sier Hoel.

Klimaforlik

Stortinget flertall begrunner pålegget med sitt eget klimaforlik. Ifølge dette må norske utslipp av klimagasser ned fra knapt 53 millioner tonn i 2012 til 45–47 millioner tonn i 2020. - Stortinget bør vel gjennomføre sitt eget vedtak?

— Problemet med klimaforliket er at det ikke skiller mellom utslipp som er omfattet av EUs kvotesystem og utslipp som er utenfor. Norske nasjonale tiltak rettet mot utslipp som er omfattet av EUs system vil bare føre til økte utslipp med frigjorte kvoter andre steder. Samlet effekt blir null, sier Hoel.

Hoel mener derfor at klimaforliket burde rettet seg mot den halvparten av norske utslipp som ikke er omfattet av EUs regler. Dette gjelder blant annet transportsektoren.

— Med en slik målrettet politikk vil norske tiltak og reduserte norske utslipp også bety reduserte utslipp totalt, sier han.