I forrige uke la Norsk Skuespillerforbund frem en rapport som viser at bare én av tre filmer laget i årene 2011— 2016 hadde kvinner i hovedrollen. Når vi fra før vet at fordelingen mellom kjønnene er svært skjev også bak kamera, kan vi slutte at veldig mange relevante historier aldri blir fortalt. Halvparten av oss er tross alt kvinner.

Undertegnede er ikke så ulik de fleste andre. Jeg trekkes mot filmer som handler om karakterer jeg kan identifisere meg med. Det går med andre ord mye i hvite, voksne middelklassemenn. Men noen ganger viser et annet perspektiv seg å være akkurat det jeg trenger.

Roy Søbstad anmelder film og musikk i Fædrelandsvennen Foto: Reidar Kollstad

Her er fem kjappe film— og TV-tips fra de fem siste årene. Det alle har til felles, rent bortsett fra at de har gjort inntrykk på meg, er at de bæres av kvinner. «Som du ser meg» (2012) er laget av Dag Johan Haugerud, men alle de viktige rollene bekles av kvinner. Og den er like morsom som den er pinlig, like varm som den er trist. I mine øyne er dette de siste årenes mest undervurderte norske film.

Bent Hamer er mest kjent for å skildre en viss type trauste, tause menn. Men i hans siste, «1001 gram» (2014), er det Ane Dahl Torp som får være uutgrunnelig. Dette er kanskje en utstudert merkelig film, men den er også merkelig rørende.

«Kvinner i for store herreskjorter» (2015) , regissert av Yngvild Sve Flikke etter en roman av Gunnhild Øyehaug, tar en forfriskende kikk på dem en tonedøv forfatter for noen år siden kalte «kulturkjerringer».

I stilsikre «De nærmeste» (2015) skildrer Anne Sewitsky en unge kvinne, spilt av Ine Wilmann, som søker kjærligheten på helt feil steder.

Tilhengerne av P3.no-serien «Skam» (2015- ) er mange og innbitte og vil, har jeg skjønt, ha seg frabedt synsingen til middelaldrende forståsegpåere. Jeg skal derfor nøye meg med å slå fast at den - sammen med den ikke helt ulike, nesten like gode «Unge lovende» - er fremtiden.

Forresten, hvis du lurer på om en film holder kjønnspolitisk mål, er det den såkalte Bechdel-testen som gjelder. Den setter opp tre kriterier: 1) Filmen har minst to kvinnelige karakterer, 2) som snakker med hverandre, 3) om noe annet enn en mann. Prøv ut testen på den neste filmen du ser. Sjansen for at kriteriene blir oppfyllt, er mindre enn du tror.