— Det er mulig folk er dårlige i norsk nå, men jeg er ikke sikker på om det var bedre på 50-tallet, sier Kaja Bakke Andersen. Sammen med Marthe Topstad sitter hun lørdag kveld og feirer semesterstart på studentpuben Østsia.
Fædrelandsvennen skrev lørdag om språkprofessor Sylfest Lomheims dom over studenters norskkunnskaper. Etter å ha rettet norskprøvene til bachelorstudenter i norsk, slår han fast at grunnskoleelever på 1950-tallet var bedre i norsk enn dagens universitetsstudenter. Hverken tegnsetting, setningsanalyse eller rettskriving har de peiling på, ifølge professoren.
- Dagens universitetsstudenter er dårligere i norsk enn skoleunger på 50-tallet
Studentene Topstad og Bakke Andersen er ikke overbevist:
— Mye av norsken i lærebøkene vi har hatt er dårlig, og disse må være skrevet nettopp av folk som gikk på skolen på femtitallet. Når en ser hvordan de skriver ser det ut til at flere kunne trenge å ta norsk på nytt, sier Kaja Bakke Andersen.
Bedre enn far
Selv mener både hun og Marthe Topstad å ha ganske god kontroll på rettskrivingen.
— Jeg er i alle fall bedre i rettskriving enn faren min, sier Kaja.
— Men kan dere ordklassene?
— Jeg kan substantiv, verb, adjektiv og adverb, sier Kaja.
— Hva er pronomen?
— Pronomen? Er det fortid, spør Marthe.
Subjekt
Tegnsetting da: Når skal det være komma?
— Når det er naturlig å trekke pusten. Og foran ord som «men» og «og», sier Marthe.
— Skal dere bli lærere?
— Gud, nei!
Tviler ikke
Atle Oanes er hovedtillitsvalgt for videregående utdanning i Utdanningsforbundet i Vest-Agder:
— Jeg trekker ikke i tvil det Lomheim sier. Samtidig må vi se det i lys av at mange flere enn før tar høyere utdanning. Med flere studenter vil nok spriket i kunnskap bli større, sier Oanes.
Selv om han tror Lomheim på at elevene var bedre i rettskriving før, tror han ikke skolen på 1950-tallet var bedre enn den er i dag.
Flytende
— Jeg mener vi har en kvalitativt bedre skole i dag. For eksempel lærer elevene i mye større grad å presentere ting muntlig, og det er lagt vekt på et flytende og kommunikativt språk, sier Oanes.
Han tror gjerne at skoleelever tidligere var flinkere i setningsanalyse:
— Men skal man pugge alle adverb, eller skal man legge vekt på å bruke språket godt? Elevene lærer på en annen måte enn før. Pugging fungerer fremdeles fint til gangetabell og kongerekker, men de må også kunne anvende den teoretiske kunnskapen. I dag har vi en annen type eksamen enn før hvor elevene må bruke sine kognitive evner. Samtidig er jeg åpen for at vi kan ha fått for lite utenatlæring, sier Oanes.
Opp til enkeltlærere
Han mener styringsdokumentene i skolen i dag er mer generelle enn tidligere.
— Det er i dag mer opp til enkeltlærere å tolke hva som ligger i læringsmålene. Men du kan aldri bli en god lærer hvis du ikke er god faglig, og jeg er fornøyd med den nye regjeringens satsing på videreutdanning av lærere. Nåløyet må i alle fall ikke bli større.
— Har det vært for stort tidligere?
— Det kan godt være. Dette er et politisk ansvar, sier Oanes.