Flere av terroristene som massakrerte unge mennesker på konserten i Paris fredag kveld, skal ha ropt at dette var hevn for Syria. Det vil si en gjengjeldelse for at Frankrike deltar i den internasjonale luftkrigen mot IS-mål på bakken i Syria.

En slik rettferdiggjørelse er like pervertert som selve ugjerningene. Frankrike og andre land — deriblant Norge - som på ulike måter deltar i den militære kampen mot IS, gjør dette for å hjelpe mennesker i regionen. Mennesker som har vært og fremdeles er utsatt for IS’ barbariske ideologi og metoder.

Kanskje er det mulig å se terrorhandlingene i Paris som et resultat av at IS føler seg presset på slagmarken i Irak og Syria. Angrepene i den franske hovedstaden skjedde kort tid etter liknende terroraksjoner i Beirut og Bagdad. I begge tilfeller tok IS på seg ansvaret, og i begge tilfeller var de rettet mot grupperinger som kjemper mot IS i den pågående krigen. Det er heller ikke lenge siden IS plasserte terrorbomben i det russiske passasjerflyet som var på vei hjem fra Egypt med feriegjester. Det er også interessant at IS like før helgen ble drevet ut av den strategisk og symbolsk viktige byen Sinjar, hvor noen av de verste massakrene mot den lille Jesidi-minoriteten fant sted for et drøyt år siden. Massakre som for alvor vekket verdenssamfunnet.

Alt dette kan tolkes som indikasjoner på økt desperasjon hos IS. Men det er uansett ikke noen grunn til å lette på det militære presset. Tvert imot.

Samtidig er det naivt å tro at en løsning i Syria og Irak kan komme ved militære midler alene. Problemene i begge land er komplekse og krever en politisk og diplomatisk løsning. Derfor er det gledelig at de mange landene som lørdag deltok i forhandlingene om Syria i Wien, ble enige om mer konkrete skritt enn tidligere. Blant annet skal de fremover diskutere en ny grunnlov for Syria og mulighetene for et fritt valg.

Veien fram er åpenbart lang. Men det er i alle fall større trykk på forhandlingssporet en noen gang før. Og først når den militære kampen mot IS og andre terrorgrupper kan kombineres med en politisk løsning mellom de andre aktørene, kan vi håpe at rekrutteringen til terrororganisasjonene tørker ut.