— Det var en «hype» rundt muligheten for å nå togradersmålet på den tiden, og en optimisme rundt dette som var stor, sa Haga, som var olje- og energiminister fra 2007 til 2008. - Det er lett å se i ettertid at vi hadde for stor tro på at teknologien var lett tilgjengelig. Men vi var ikke de eneste som trodde at teknologien var rett rundt hjørnet.
Riksrevisjonen var knusende i sin dom over Regjeringens prestisjeprosjekt, i en rapport som ble offentlig kjent først én uke etter valget i fjor - selv om den var klar i juni, tre månder tidligere.
Noen dager senere skrinla regjeringen hele fullskalarensingsprosjektet.
Stoltenberg forsvarte
Mandag sa tidligere statsminister Jens Stoltenberg at han ikke angrer på at den rødgrønne regjeringen satte i gang det store Mongstad-prosjektet i 2006. Han forsvarte også skrinleggingen av fullskalarenseanlegget i september i fjor, rett etter valget.
Bellona-leder Frederic Hauge la ikke fingrene imellom da han forklarte seg i Mongstad-høringen tidligere i uken. Han anklaget Jens Stoltenberg og hans regjering for å ha feilinformert Stortinget.Han anklaget også Statoil for å ha sabotert prosjektet, og hevdet at Statoil-sjef Helge Lund overdrev kreftfaren i den såkalte aminteknologien på Mongstad, for å stikke kjepper i hjulene for fullskalarensing.
Åslaug Haga, som trakk seg som Sp-leder og også gikk ut av regjeringen i 2008, ville ikke karakterisere Mongstad-prosjektet hverken som en fiasko eller en suksesss.
— Hverken suksess eller fiasko
— Det var ingen av delene. Vi har oppnådd viktige ting. Vi har fått et testsenter som jobber med viktige ting og som er anerkjent internasjonalt. Sllik sett har vi lyktes, med teknologiutviklingsarbeidet. Så lyktes vi ikke med fullskalarensing. Men å betrakte dette som et nederlag? Prosjektet har bidratt til viktig teknologituvikling, sa Haga.
Les også: Hvem, hva og hvorfor om Mongstad-høringen
Hun sa hun opplevde Statoil som dedikert «i den innledende fasen».
- Mer krevende enn man trodde
— Statoil hadde et godt «commitment». Men hva som skjedde etter at jeg gikk av i 2008, det må andre svare på, sa Haga.
- Hva var den største feilen med Mongstad-prosjektet, spurte saksordfører Abid Raja (V).
— Etterpåklokskap er det mye å si om. Men jeg mener dette ble drevet frem med den kraft som var mulig i min tid. Og jeg mener det ikke ble gjort grunnleggende feil. Men i alle land hvor dette er forsøkt gjennomført, har det vist seg å være mer krevende enn man trodde på forhånd.
Riis i forsvar
Tidligere olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) forsvarer de noe over 7 milliarder kronene som hittil er brukt på å utvikle teknologi for fangst og lagring av CO2 på Mongstad.
Han mente det ikke er snakk om mye penger, klimaproblemet tatt i betraktning. Ha sa også at han mente at satsingen vil svare seg økonomisk dersom kravene til CO2-håndtering ved utvinning av fossil energi skjerpes.Riis-Johansen avviste kontant kritikken fra blant andre Bellona, som mener kreftfaren ved aminteknologien ved Mongstad ble overdrevet og førte til betydelige forsinkelser.
-Tok ikke lett på
– Er det noe en statsråd ikke kan overse eller ta lett på, er det informasjon som dette. Klima— og forurensningsdirektoratet viste selv til kunnskapshull ved kreftfare knyttet til aminteknologi, sa Riis-Johansen.
Han la til at prosjektet endret karakter i 2011, ikke først og fremst av hensyn til usikkerheten rundt aminteknologi.
— Det ble tatt nødvendige grep som førte til at man jobbet på en mer rasjonell og logisk måte, sa Riis-Johansen og viste til at endringen fikk enstemmig tilslutning av Stortinget.
Hvem, hva og hvorfor om Mongstad