Gardermoen: Grytidlig fredag morgen landet Thai Airways rute TG954 på Gardermoen, nesten én time foran skjema. Etter en dusj og litt frokost var Kjartan Sekkingstad klar for å møte norsk presse, før han skulle ta fatt på den siste etappen hjem til familien på Sotra.
– Jeg trenger ro og tid med familien for å legge dette bak meg. Det har vært et skikkelig år i terror, sier 57-åringen.
Preget
Tynn og tydelig preget, men samtidig med stor ro, forteller han med lav stemme om året i fangenskap, etter at han og canadierne John Ridsdel og Robert Hall, og Halls filippinske kjæreste Marites Flor, ble bortført fra feriestedet Oceanview Resort på den lille øya Samal utenfor Mindanao i september i fjor.
Det var et liv på stadig flukt fra politiet og militæret, der gislene ble lenket sammen og måtte sove på bakken.
– I begynnelsen var vi stort sett sultefôret. Jeg vet ikke hvorfor, men vi fikk altfor lite mat. Vi fikk nok vann og drikke, men ikke nok mat, forteller Sekkingstad.
Det gikk i kokt ris, av og til med soyasaus og litt fisk på deling. Hver kveld etter aftenbønnen ble Sekkingstad og de andre gislene lenket sammen med håndjern.
– Robert og Marites ble lenket sammen, mens John og jeg ble lenket sammen. Hvis en eller annen måtte på toalettet, så måtte den andre og, sier Sekkingstad.
Holdt motet oppe
Bevisst feilinformasjon var en av geriljaens måter å kontrollere gislene på. Flere ganger fikk de vite at de skulle løslates og ble tatt med til ulike steder.
– Vi pakket sekken og dro. Vi gikk en hel dag og trodde det skulle bli en utveksling. Men det var bare tull og tøys, fortalte Sekkingstad.
De fire gislene ble etter hvert en sammensveiset gjeng som tok godt vare på hverandre. Samtidig visste de hele tiden at en av dem, eller alle, kunne bli likvidert.
I april ble John Ridsel halshugget. I juni led Robert Hall samme skjebne.
– Når det først skjedde, var det en hjelpeløs følelse å se kameraten gå, og det var ingenting du kunne gjøre med det, sier Sekkingstad.
Marites Flor ble senere løslatt.
Trass i at kameratene ble drept, tillot Sekkingstad seg å drømme om et liv i frihet.
– Det var en del av det å holde motet oppe, å fokusere på positive ting, hva jeg skulle gjøre når jeg engang kom ut, sier han.
Bedre behandling
Etter presidentvalget på Filippinene i sommer, da Rodrigo Duterte overtok makten, ble Sekkingstad behandlet bedre av geriljaen. Men hvorfor vet han ikke.
– Før presidentskiftet så det dystert og mørkt ut. Men kidnapperne hadde store forhåpninger til presidentskiftet. Det er alt jeg kan si om det, svarer han på spørsmål fra NTB.
Han kjenner heller ikke til detaljer om løsepengene som ble betalt for å få ham fri, sier han. Det skal ha vært Sekkingstads filippinske svigerfamilie som betalte mesteparten av løsepengene på om lag 5 millioner kroner.
Da nordmannen omsider ble frigitt sist lørdag, ble han eskortert gjennom skogen og møtt av andre militære grupper, før han ble fraktet i sikkerhet i Davao.
Tenker lyst
Sekkingstad, som har bodd de siste 15 årene på Filippinene, retter en stor takk til alle som har hjulpet til med å få ham frigitt.
– Nå tenker jeg lyst. Alt skal bli godt, sier han.
Samtidig er han tydelig på at han vil tilbake til Filippinene.
– Jeg vil tilbake, men ikke akkurat nå. (©NTB)