Denne danske komedien har en fortellerstemme. I filmens første setning sier den: "Christian overveide å begå selvmord".
Det gjør imidlertid ikke Christian (Anders W. Berthelsen, meget kjent fra danske filmer og tv-serier gjennom de siste årene). Han drar til Buenos Aires i Argentina sammen med sin sekstenårige sønn, Oskar (Jamie Morton). Der finnes nemlig hans kone (alltid dyktige Paprika Steen), som han har Oskar sammen med. Kona er fotballagent. Kvinnelige sådanne finnes jo, nok å peke på en kjent norsk utgave med to fotball-sønner.
Hun vil at Christian skal undertegne skilsmissepapirene, hun er blitt sammen med en i Argentina svært kjent fotballspiller. Christian håper å gjenoppta forholdet og bli riktig gammel sammen med henne.
Så er det lagt i kakkelovnen for en tradisjonell, men litt overrumplende komedie, med en bismak av det bittersøte, pluss et lett overdryss av runde hverdagsklokheter i vittige utgaver. Det hele satt smidig i regi av Ole Christian Madsen (mannen bak krigsdramaet "Flammen og Sitronen"), han er også hovedforfatter av manuset. Madsen er ikke redd for det menneskelige ansikt — og det skal leses som en stor positivitet!
Det hele er lunt og hyggelig og, som berørt, samtidig litt bittersøtt. Og litte grann til ettertanke. Og vi tar med at det finnes en scene som er et slags alternativ til handlingen, nemlig en høyst overraskende sammenkobling, for å si det pent, mellom danske Christian og en argentinsk hushjelp på 70 år (Adriana Mascialino). Det er lov å si at hun besitter "Glør under asken". Det er også lov å si at scenen fikk tankene til å flagre tilbake til de danske "Sengekant"-filmene som herjet kinoene for førti år siden. Arrh, tiden...