Ásgeir Trausti ble Islands mestselgende artist da han slapp debutalbumet "Dýrð í dauðaþögn" i 2012, og i teorien eier en av ti islendinger plata hans. I de fleste vestlige land ville en slik suksess tilsi et album med kommersiell pop, men det er en helt annen historie når artisten kommer fra landet hvor Bjørk og Sigur Rós har sitt utspring.
Forrige uke kom den engelske versjonen av debutalbumet – samme uke han holdt en utsolgt konsert på Pir6 i Kristiansand. Tekstene, som på originalen er skrevet av Ásgeir sin far, er oversatt til engelsk av John Grant. Som forventet har 21-åringen tatt med seg noe av den sære musikkulturen fra Island og skapt noen eget. Hans lyse stemme beveger seg i merkelige, men forføreriske melodier — når han virkelig treffer får man nesten følelsen av å være forelsket.
Samtidig er det noe velkjent over låtene , og det viser seg at han står i grenseland mellom to musikalske retninger. På den ene siden er songwriter-gitarister som José González og Bon Iver og på den andre er James Blakes elektronika. Ásgeirs potensiale kommer best frem når han eksperimenterer med elektronika. Det blir spennende å se hvilken av de to veiene islendingen fortsetter på videre.
