Med: Else Kåss Furuseth, Sigrid Bonde Tusvik og Henriette Steenstrup

Regi: Arvid Ones

Teater— og operasalen i Kilden, Kristiansand

Et sterkt puppefiksert shownummer fulgt av «mensesnakk», «mensesang» og «mensedans» levner ingen tvil: dette er damenes aften. Og den vil bli både grafisk og fysisk. Men utover det å gjøre herrene i salen lettere forlegne, demonstrerer åpningssalven også hvor proffe Else Kåss Furuseth, Sigrid Bonde Tusvik og Henriette Steenstrup er. Tempoet er høyt, regien stram, all selvhøytidelighet lagt igjen på hotellrommet.

Bonde Tusvik er trioens fremste stand up-komiker. Hennes lange monolog om jålete kvinner og deres like jålete menn («de er blitt så jålete at Petter Stordalen ikke lenger kan regnes som et unntak«) er akkurat like poengtert som den er morsom.

Steenstrup er mest musikalsk og best til å imitere. Når hun harselerer med den harry danseband- slash julekonsertdronningen «Bettan» og den selvfornøyd virtouse Ingrid Bjørnov, viser hun seg som en artist av klassisk norsk revytradisjon.

Kåss Furuseth er den som kommer nærmest å tilføre forestillingen noe litt sårt. «Sigrid har ikke mammakropp,» sier hun. «Jeg har mammakropp. Og jeg har ikke en gang barn!» Øyeblikket etter faller hun offer for de semi-fascistiske britiske TV-stylistene Trinny & Susannah.

Showet er ikke uten lyter. Mens første halvdel har et tydelig gjennomgangstema i samtidens kvinnerolle - med alt den innebærer av tidsklemme, kroppsfokus og dårlig samvittighet - sklir sistedelen ut i renspikket tullball. Men selv når innslagene virker fullstendig umotiverte og poengløse - et heseblesende potpurri av svensk popmusikk, en svært vulgær «Game of Thrones»-parodi, «Ja, vi elsker» fremført av tre sett nakne rumpeballer foran Kristiansands kommunevåpen - er damenes entusiasme smittende nok til at vi ler allikevel.

Og fra begynnelse til slutt er «Mot i brøsta» adskillig festligere enn en hvilket som helst utgave av «Torsdag kveld fra Nydalen».