anette moe med dukke.jpg
IMG_Anette_Moe_2.jpg_1_1_VV5C375.jpg
cover Anette Moe.jpg Foto: rhonnyl

Noe av det mest vellykkede med Tause ofre er hvordan forfatter Anette Moe skriver fram et rikt, troverdig og tidvis svært interessant persongalleri. Nettopp derfor er det synd at boka presses inn i en krimsjanger den overhodet ikke har bruk for.

IMG_Anette_Moe_3.jpg_2_1_VV5C36V.jpg Foto: Lars Hoen

Fredrikke har flyttet fra barndomshjemmet sitt i Søgne til en leiegård nærmere byen. I mange år har hun latt journalistkarrieren i Fædrelandsvennen komme foran «alt». Hun har skjøvet fra seg menn og valgt bort barn for å prioritere jobben. Når hun nå egentlig skal ta seg ferie, er det selvfølgelig helt umulig å legge fra seg arbeidet i møte med mystiske naboer og uhyggelige skjebner.

anette moe med dukke.jpg

Tause ofre fremstår først som et stykke kiosklitterær krim. Det er når vi blir kjent med Fredrikkes naboer at boka nærmer seg en glitrende samtidsroman. Vi møter for eksempel Ida — en ensom, deprimert og alkoholisert mor som prøver å ta seg av sin fem år gamle datter. Når Ida invaderes av bekymrede barnevernsansatte, føler vi fremdeles sympati med henne. Det er en litterær bragd fra Moes side. Det samme gjelder for de tyrkiske foreldrene Emine og Mehmet som forgjeves prøver å få tenåringsdatteren til å være lydig. Moe klarer her å få frem en helt avgjørende ambivalens. Vi skjønner Emines vanskeligheter med å gripe inn når faren slår datteren. Det er evnen til å beskrive som gjør at Moe klarer å mane frem engasjerende historier. Litt svulstig og klisjéfylt blir det likevel, som i beskrivelse av en het scene, hvor hovedpersonen vil «fange øyeblikket og holde det i hånden som en vakker, skjør sommerfugl». Det er også mye gjenbruk av språklige bilder. Et «tynt teppe av støv» går igjen flere steder.

IMG_Anette_Moe_2.jpg_1_1_VV5C375.jpg

Tause ofre er først og fremst et møte med troverdige og realistiske skjebner. Når historien etter hvert dreier over i mystikk som involverer forsvunne barn, krim og galskap, skjer en uheldig forenkling. Det som skal være en gåte blir et enkelt puslespill hvor løsningen ikke bare går opp i en høyere enhet, men i tillegg fjerner flere av de interessante og mellommenneskelige problemene hos karakterene.