Nyrekreftrammede Svein Rasmussen har tatt opp lån på 362.000 kroner for tre måneders behandling med immunterapi.
— Vi har ikke råd til å fortsette slik lenge, sier ekteparet Svein og Anne Marie Rasmussen fra Kristiansand. I mai fikk han beskjed av legen at behandlingen ikke virket lenger, men at han på privat sykehus kunne få immunterapi som koster 362.000 kroner for tre måneder.
— Det er vanskelig for en lege å skulle fortelle en pasient at det fins en behandling, men at pasienten må betale selv, når det koster mange penger, sier overlege Pål Friis som er leder av klinisk etikk-komite ved Sørlandet sykehus.
Skal informere
I komiteen er dette etiske dilemmaet behandlet.
— Vi konkluderte med at dette ikke er et dilemma. Legen skal fortelle om at det fins en slik behandling, for at pasienten selv skal kunne ta et informert valg. Men dette må gjøres på en måte som er minst mulig belastende for pasienten, sier Friis.
Han sier det vil være en følelsesmessig ekstrabelastning for pasienten - særlig dersom vedkommende ikke har råd.
Ny medisin
Rasmussen er 52 år gammel, fortsatt glad i livet, solbrun og latteren sitter lett. Han er uføretrygdet på andre året fra jobben som mekaniker på MH Wirth i Kristiansand. Siden 2005 har han hatt nyrekreft. I mai fikk han beskjeden om at behandlingen ikke virket lenger. Men legen fortalte samtidig at han kunne prøve den nye medisinen mot nyrekreft, nivolumab, som sorterer under fellesbetegnelsen immunterapi. Den hjelper kroppens eget immunsystem til å angripe kreften.
Satt tak på en million
Dette er den samme medisinen som Kjell Bråstad ønsker å få mot sin nyrekreft, slik Fædrelandsvennen omtalte nylig. Rasmussen leste reportasjen og kjente seg helt igjen.
Offentlige sykehus har ikke lov til å gi denne medisinen ennå. Den kan bli godkjent i Beslutningsforum oktober i år.
Kona Anne Marie ser på ham og sier:
— Vi har jo, og dette høres brutalt ut, men vi har bestemt oss for at vi ikke kan bruke mer enn en million kroner på dette, sier hun.
— Ja, vi kan jo ikke ha det sånn, at om jeg går bort så blir du sittende igjen med masse gjeld, sier han.
Selge huset
Overlege Friis sier dette er et eksempel på dilemmaene familiene settes i.
— Skal de bruke opp alle pengene, selge hus og alt for noe som kanskje ikke forlenger livet mye, sier han.
Tilfellet etikk-komiteen behandlet var lungekreft. Selv med bruk av immunterapi er gjennomsnittelig forlenget levetid tre måneder. Dette kan variere fra kreftsykdom til kreftsykdom og fra person til person.
Komiteen viser til pasient- og brukerrettighetsloven som sier pasienten skal ha «den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet helsehjelpen».
Seks måneder
Overlege Daniel Heinrich ved Akershus universitetssykehus har foreslått at Nivolumab skal innføres ved offentlige sykehus, og viser til studier som dokumenterer seks måneders forlenget totaloverlevelse i gjennomsnitt i forhold til annen medisin som brukes i dag.
Flere
— Det vil komme flere og flere behandlingstilbud med dokumentert effekt, som det offentlige vil velge å ikke bruke fordi det er for dyrt i forhold til effekten. Derfor vil både leger og familier oftere havne i slike situasjoner i årene framover, sier Friis. Han peker på at det samme er tilfelle for stamcellebehandling av Multippel Sklerose (MS). Der reiser pasienter til Moskva, for eksempel, til en behandling som bare tilbys i noen få tilfeller i Norge.
1200 nye kreftmedisiner
Ifølge professor Steinar Aamdal ved Universitetet i Oslo og overlege ved Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet er det 1200 nye kreftmedikamenter under utvikling - i ulike utviklingsfaser.
— Kan dette føre til klasseskille i helsevesenet?
— Dette i verste fall kan være opptakten til en todeling i helsevesenet vi ikke ønsker. Et helsevesen hvor bare de som har råd eller helseforsikring kan få den behandlingen de ønsker, sier Friis.
Derfor er medisinen dyr
Administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI), Karita Bekkemellem, opplyser at legemiddelfirmaet bak blant annet nivolumab (Opdivo), brukte nærmere 40 milliarder kroner på forskning og utvikling bare i 2014.— Legemiddelprisene er myndighetsregulert, og er blant de laveste i Vest-Europa. Kostnaden for enkeltlegemidler er bare høy helt i begynnelsen av legemiddelets levetid - før man har fått samlet nok dokumentasjon til å vise langtidseffekt og eventuell effekt på større pasientgrupper, skriver hun i en kronikk publisert blant annet hos TV2.no.
Når patenten går ut, går prisen enda videre ned. I tillegg går prisene ned når Legemiddelverket gjennomfører årlige prisrevisjoner av de 200 mest solgte virkestoffene. Dette «trappetrinnssystemet» sparer staten for milliarder av kroner, hevder Bekkemellem.
Opprørende kreftbehandling