På Kårstø i Rogaland har det omstridte gasskraftverket stått i over et år uten å produsere strøm.

I 2000 ble sentrumsregjeringen kastet i striden om gasskraft. I dag ligger Statoils og Statkrafts investering til 2 milliarder kroner der som død kapital.

«Markedsforholdene hittil i 2012 og utsiktene for resten av året tilsier at det sannsynligvis blir en lav produksjon av elektrisk kraft i 2012».

Det skriver styret i Naturkraft AS 19. april i år om utsiktene for gasskraftverket på Kårstø. Alt tyder på at de får rett.

Helt siden tidlig juni i fjor har Naturkrafts gasskraftverk til 2 milliarder kroner på Kårstø vært stengt, med unntak av noen få uker i vinter.

Bondevik gikk av

Tilbake i mars 2000 førte striden om gasskraftverk til at Kjell Magne Bondeviks første regjering gikk av.

Uenigheten i Stortinget kokte ned til ja eller nei til gasskraftverk med utslipp av klimagasser.

Bondevik sa nei og fikk flertallet mot seg. Jens Stoltenberg overtok som statsminister på ja til gasskraft.

Drøyt 12 år senere fører dyr gass og lav strømpris til stengt kraftverk på Kårstø. Kostnadene ved å produsere strøm overstiger inntektene. Dermed taper Naturkrafts eiere Statoil og Statkraft mindre på å la investeringen ligge der som død kapital enn ved å produsere strøm.

- Vi har kjørt gasskraftverket mindre enn vi hadde håpet, og det er mindre enn det vi la til grunn da vi besluttet å bygge verket, sier konserndirektør Asbjørn Grundt i Statkraft.

- Fremstår gasskraftverket i dag som en stor feilinvestering?

- Det fremstår i dag som en dårlig investering, og verdien av anlegget er nedskrevet i våre regnskaper.

- Ville dere gjort investeringen med det dere vet i dag?

- Det ville vi ikke ha gjort.

- Hvor mye taper eierne på å ha en investering på 2 milliarder som ikke er i drift?

- Du får ikke noe tall fra meg på det, sier Grundt.

Gass og varme

På Mongstad ligger Norges andre gasskraftverk som kan levere strøm i markedet. Det har gått for halv kapasitet siden oppstarten i desember 2010. Danske Dong Energy eier og driver kraftverket.

Kraftverket fikk grønt lys fra regjeringen Stoltenberg under forutsetning av at det ble arenaen for Stoltenbergs berømte «månelanding».

Det betyr full rensing og lagring av klimagassen karbondioksid (CO2).

På Mongstad lager gasskraftverket både damp, varme og strøm. Det er helt integrert i Statoils oljeraffineri på Mongstad. Dampen og varmen brukes i raffineriet, og det er dette behovet som primært bestemmer driften.

Fyre for kråkene

Strømmen blir nærmest et biprodukt, og sendes inn i kraftmarkedet via det regionale nettet. Investeringene i virksomhetene på Mongstad er blitt mindre enn det som ble lagt til grunn da gasskraftverket ble bygd.

Kraftverket er derfor for stort i forhold til behovet for varme og damp.

- Derfor er det hensiktsmessig at anlegget går for halv maskin, sier informasjonssjef Jon Halstein Tjore ved Statoil Mongstad.

Å kjøre med full kapasitet vil gi mer strøm, men dampen og varmen må da slippes ut og vil bare varme kråkene.

- Det er ikke gunstig med lav strømpris og høy gasspris. Vi må tilpasse oss markedet, og i dagens situasjon er det en økonomisk utfordring, sier Tjore.

Det er Statoil-raffineriet som gjennom en særskilt avtale bærer risikoen knyttet til gassprisen og prisene på varme, damp og strøm.

Det betyr trolig at den danske eieren Dong er sikret en rimelig lønnsomhet uansett priser. Statoils raffineri tar regningen. Den er stor med dagens priser, og i fjor bidro kraftverket til å øke underskuddet ved raffineriet med nær 400 millioner kroner.

Mange lange stopp

Gasskraftverket på Kårstø startet så smått opp i slutten av 2007. Det gikk rett i møllposen etter et par ukers produksjon tidlig i 2008, og var stengt til februar 2009. Det var ikke lønnsomt å drive.

Så var det ordinær produksjon frem til tidlig i juni i fjor. Siden har det stått stille med noen ukers unntak, og de 36 ansatte har drevet med andre ting enn å produsere strøm.

Det betyr at gasskraftverket har vært ute av produksjon omtrent halvparten av sin korte levetid.

Norge vil i år gå inn i høsten og vinteren med godt fylte kraftmagasiner. Det peker mot moderate kraftpriser, og sjansen er stor for at vinteren 2012/2013 blir den andre vinteren på rad med minimal produksjon på Kårstø. Høye gasspriser drar i samme retning.

Store inntekter med null produksjon

Naturkraft holder både gassprisen og faktisk kraftproduksjon utenfor regnskapet for gasskraftverket på Kårstø. Dermed forteller det ingenting om tap og gevinst i driften. I regnskapet er det ført opp store inntekter også i år der kraftverket har vært stengt:

I 2008 var kraftverket i drift bare noen uker, men har «salgsinntekter» på 385 millioner kroner i regnskapet.

I 2010 var det i drift hele året og hadde «salgsinntekter» på 440,5 millioner kroner. Med andre ord er «salgsinntekten» løsrevet fra den faktiske virksomheten ved kraftverket. Gasskostnadene er heller ikke med i regnskapet.

Dette gjør at Naturkraft i regnskapet fremstår med pene resultater, selv i år da kraftverket har vært stengt.

I 2008 var resultatet 150 millioner kroner selv om verket var stengt nesten hele året.

I en note i 2011 — regnskapet står det: «Salgsinntektene er knyttet til et tolling fee for produksjon av elektrisk energi i Norge. Tolling fee beregnes etter en fastlagt kost-pluss modell.»

Konserndirektør Asbjørn Grundt i eieren Statkraft forklarer regnskapet med at Naturkraft er organisert som et driftsselskap.

- Eierne betaler Naturkraft for å holde anlegget driftsklart. Betalingen er basert på kostnadene ved dette pluss et påslag, og kalles tolling fee. Naturkraft vil derfor gå med et beskjedent overskudd uavhengig av om kraftverket drives eller ikke.

- Hvorfor gjør dere det slik?

- Naturkraft skal ha fokus på effektiv drift. Vurderinger knyttet til gasspriser og kraftpriser skjer hos eierne Statoil og Statkraft. Det er eierne som stiller med gassen og bestemmer start og stopp i produksjonen. I en slik modell vil eierne ut fra sine analyser bestemme når anlegget skal produsere.

- Det betyr at Naturkrafts regnskap er helt løsrevet fra driften av kraftverket?

- Det er løsrevet fra lønnsomheten i selskapet. Naturkraft får betalt for å holde anlegget driftsklart.

- Er dette god regnskapsskikk?

- Absolutt. Regnskapene er revidert og godkjent, sier Grundt.

Kostnadene til gass er ikke ført opp i regnskapet for Naturkraft.

- Statkrafts andel av gasskostnadene til Kårstø er ført opp i våre regnskaper sammen med andre gasskjøp. Vi offentliggjør kostnadene etter gjeldende regnskapsregler, og oppgir ikke kostnadene for enkeltanlegg, sier Grundt.