— Det ville etter vår oppfatning ha vært en fordel om innholdet i begrepet «ubetinget nødvendig» ble utdypet ved noen eksempler som kunne angi en nedre grense, sier sjef for Spesialenheten, Jan Egil Presthus til Fædrelandsvennen.

Det er ikke første gang han har påpekt dette.

15. april 2011 besluttet en sivilpatrulje fra politiet å ta en rutinekontroll av en eldre bil med prøveskilter på Setesdalsveien utenfor Kristiansand. Bilen ble ført av en ruset 44-åring som ikke stanset da politiet ga seg til kjenne. Etter en kort biljakt kjørte han inn i hus på Strai og døde.

Rapport etter ulykke

Politimennene ble ikke straffet etter ulykken. Men i sin rapport skrev Presthus at det ikke var sikre holdepunkter for at føreren kunne mistenkes for svært alvorlig kriminalitet. Han slo fast at med risiko for død og alvorlig skade er det i slike tilfeller ikke «ubetinget nødvendig» å foreta forfølgelse, slik politiets instruks krever.

Samtidig så han dilemmaet ved at noen vil forsøke å unndra seg kontroll, og at politiet kan bli kritisert for ikke å ha stanset ruspåvirkede førere som skader andre.

Presthus mente kravet om «ubetinget nødvendig» ikke gir noen føringer for i hvilke situasjoner man bør forfølge og når det ikke bør skje. Han gjentok dette overfor Stavanger Aftenbladet i 2012. Denne uka skrev Fædrelandsvennen at seks av 13 dødsfall etter biljakter de siste ti årene har skjedd i Agder.

— Antallet døde og alvorlig skadede viser med tydelighet at bilforfølgelse er svært risikofullt. Bilforfølgelse blir i mange situasjoner iverksatt og gjennomført med bakgrunn i mistanke om straffbare forhold som ikke er blant de alvorligste, slår Presthus fast.

Ikke revisjon

Han har så langt ikke fått gehør hos Politidirektoratet. Via en pressekontakt får Fædrelandsvennen opplyst at det ikke pågår noe arbeid med å revidere regelverket.

— Vi har i Spesialenheten forståelse for at ikke alle sider ved politiets oppdrag kan reguleres gjennom instruks, sier Presthus.

Stabssjef Bård Austad er ansvarlig for mannskapene i Agder-politiet.

— Jeg har fått forståelsen av at årsaken til at instruksen ikke er utdypet, er fordi det er så mange forskjellige typer oppdrag, og at man ikke tørr verken å åpne eller begrense politiets plikt og anledning til inngripen for mye, sier stabssjef Bård Austad i Agder-politiet.

Han sier politiet uansett må forholde seg til politiloven som sier at man ikke skal ta i bruk sterkere maktmidler enn nødvendig, og at operasjoner skal være nødvendige, forsvarlige og forholdsmessige. Dette må vurderes opp mot utgangspunktet om å avdekke og stanse kriminell virksomhet og forfølge straffbare forhold.

- Ikke alltid enig

— Dette kan til tider være en knivsegg, hvor vi på den ene siden har tjenesteforsømmelse som følge av unnlatelse, og på den andre siden har uforstand i tjenesten som følge av at vi «tar for hardt i», sier Austad.

Etter alle alvorlige hendelser debrifes mannskapene hans. Hvis Spesialenheten kommer inn, venter man med en fullstendig gjennomgang inntil deres konklusjon foreligger.

— Vi er ikke alltid helt enig i Spesialenhetens betraktninger. Polititjeneste er en type håndverk der Spesialenheten kanskje ikke alltid er så godt trent på enkeltdetaljer. Men de er jo trent på det strafferettslige. Og de har ofte gode poenger når de kommer med kritikk utover det. Det må vi vurdere og ta inn i en evalueringsrapport. Den kan føre til at vi må legge om på noen prosedyrer, eller ber Politidirektoratet ta initiativ til en instruks- eller prosedyreendring, sier Bård Austad.