— Det er bekymringsverdig at vi finner såpass høye nivåer i utslippsvannet, og at vi finner igjen stoffene i organismer i Oslofjorden. Da ringer varselbjellene, sier senioringeniør Bård Nordbø ved seksjon for miljøovervåkning i Miljødirektoratet.

Direktoratet sjekket i fjor forekomster i naturen av en rekke uregulerte kjemikalier vi omgir oss med i hverdagen. Stoffene er mistenkt for å være miljøskadelige, men man vet ennå lite om skadevirkningene.

Undersøkelsene avdekket høye nivåer av flere UV-kjemikalier i utslippsvann og sedimenter i Oslofjorden, og at disse stoffene tas opp i blant annet torsk og reker.

Kan spise fisken

Forskerne peker spesielt på at de to UV-kjemikaliene BP3 og oktokrylen kan medføre en miljørisiko. Disse er funnet i Oslofjord-torsken.

— At de tas opp i organismene, er i seg selv en uheldig egenskap. Vi vet lite om hvor skadelige disse nivåene er, men disse stoffene kan generelt være hormonforstyrrende og forbindes med økt kreftfare, sier Nordbø.

Prøvene av torsk og reker er gjort mellom Hurumlandet og Nesodden. Det ble også tatt prøver i Mjøsa, og også her ble det gjort funn av UV-kjemikalier i organismene.

reke-UwFw_F0bFi.jpg Foto: .

Undersøkelsene avdekket også lavere nivåer av innsektsmiddelet DEET i torsken. Ingen av funnene gjør imidlertid at Mattilsynet vil advare mot å spise fisk fanget i Oslofjorden.— Vi vil ikke på bakgrunn av dette fraråde folk fra å spise fisk og reker fra Oslofjorden. Du får i deg mye mer av disse stoffene når du smører deg som solkrem, enn det du får fra fisken, sier seksjonssjef Lise Torkildsen i Mattilsynet.

Vurderer forbud

Hun ser likevel alvorlig på funnene.

— Dette er et miljøproblem, mer enn et mattrygghetsproblem. Det er en bekymring generelt sett at slike stoffer kan akkumuleres i næringskjeden, sier hun.

Det pågår nå et internasjonalt arbeid for å regulere bruken av de miljøskadelige stoffene, og flere av kjemikaliene i Miljødirektoratets undersøkelse er med i diskusjonen.

— Hvor streng en eventuell regulering vil bli, er vanskelig å si på forhånd. Disse undersøkelsene vil brukes i arbeidet som bevis for hvordan kjemikaliene sprer seg. Forbud kan være ett av alternativene man velger, sier Nordbø.

Les også: