Fredag ettermiddag melder BBC at Irans øverste leder har godkjent militært samarbeid med USA som en del av kampen mot IS.

Danmark sier ja til USAs invitasjon om å delta i en egen koalisjonsstyrke som skal hjelpe til med å bekjempe IS i Irak, opplyser utenriksminister Martin Lidegaard.

Storbritannia skal også være blant landene som deltar i koalisjonen, melder Sky News på Twitter.

I tillegg til USAs utenriksminister John Kerry deltok ministrene fra Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Canada, Australia, Tyrkia, Italia, Polen og Danmark på et møte under dagens NATO-toppmøte i Wales der trusselen fra IS ble diskutert.

Ifølge Kerry vil engasjementet ikke omfatte bakkestyrker. Siden USA trakk seg ut av Irak i 2011, åtte år etter den USA-ledede invasjonen av landet, har motstanden mot et militært engasjement som involverer «boots on the ground» — støvler på bakken - vært sterk blant mange amerikanere.

LES OGSÅ:

Gjentok mantraet

Begrepet har også blitt et mantra i Barack Obamas utenrikspolitiske retorikk, og ble gjentatt av John Kerry under fredagens møte.

Han understreket at det «går en rød linje» ved å gå inn med bakkestyrker.

— Vi må angripe dem slik at vi forhindrer at de kan ta kontroll over områder, og vi må styrke de irakske sikkerhetsstyrkene og andre i regionen som er beredt til å kjempe mot IS, sa Kerry på møtet med de ti landene, ifølge Reuters.

Dermed er det nærliggende å tro at det dreier seg om en utvidet luftoperasjon. USA har i drøyt en måned bombet IS-stillinger i Nord-Irak, og i samarbeid med irakske styker klart å ta tilbake enkelte IS-kontrollerte byer.

KOMMENTAR:

Hareide: — Må være beredt

Norge står ikke på listen over landene som deltok i IS-møtet i Wales i dag. Det er foreløpig ikke kjent om norske myndigheter har fått forespørsel om å delta i koalisjonen.

I det politiske Norge har det vært delte meninger om hvorvidt norske styrker bør delta i kampen mot IS.

KrF-leder Knut Arild Hareide sier til NTB at Norge må være beredt til å sende militære styrker for å kjempe mot IS. Det samme gjorde tidligere forsvarssjef Sverre Diesen i en kronikk i VG i dag.

— Norge kan ikke slippe unna med et humanitært transportfly eller det obligatoriske feltsykehuset. Norge har både kapasitet og kompetanse til å delta i en militær operasjon mot IS. Det har vi de siste årene vist blant annet i Afghanistan og Libya, utdypet Diesen overfor avisen.

LES OGSÅ:

UD: — Ikke aktuell problemstilling

Utenriksdepartementet avviste tidligere denne uken at det er aktuelt å tilby USA og Irak militær bistand i kampen mot opprørsgruppen. Den samme linjen ble formidlet i et Aftenposten-intervju i august.

- Det er ikke en aktuell problemstilling å delta militært i Irak, sa statssekretær Bård Glad Pedersen i UD, og understreket at vi bidrar humanitært.

Øyvind Halleraker (H), nestleder i utenrikskomiteen på Stortinget, åpnet imidlertid for mulig deltakelse i en eventuell NATO- eller FN-ledet operasjon.

— Dersom Norge skal engasjere seg militært må det være som følge av et FN-mandat eller en koordinert aksjon fra NATO, sa Halleraker til Aftenposten for en knapp måned siden.

KOMMENTAR:

1 av 3 er positive

I en meningsmåling omtalt i VG i går, sa en av tre nordmenn «ja» på spørsmål om de mener Norge bør bidra militært mot IS i Irak.

Professor i statsvitenskap Janne Haaland Matlary kritiserte i slutten av august norske politikere for å være altfor nølende overfor trusselen fra IS.

— Norske politikere er på etterskudd med sin reaksjon, selv Tyskland sender militære kapasiteter, og alle nære allierte. Norge må også tilby dette, ikke bare humanitær hjelp. Dette ligner på Libya, bare mye verre. I Libya var Norge en hovedaktør. Militær makt må brukes umiddelbart for å stoppe IS, sa Matlary.

LES OGSÅ:

Solberg frykter økt rekruttering

Torsdag sa statsminister Erna Solberg at hun ikke ønsker å havne i en situasjon der kampen mot IS oppfattes som en krig mellom Vesten og radikal islam.

– Det vil være en dårlig løsning på lang sikt. Det vil virke rekrutterende på ungdom både i våre og i andre land, sa Solberg under en pressekonferanse i Wales.

Hun understreket at NATO ikke har fått noen henvendelse fra Irak, og at det ikke er klart hva som ville bli resultatet dersom de skulle få det.