— Langt flere kutter ut melk og melkeprodukter enn de som trenger å gjøredet, uttalteIda Berg Hauge til Bergens Tidende mandag .

Hun er daglig leder i Opplysningskontoret for Meieriprodukter.

Hauge er skremt over at det er stor forskjell mellom de som oppgir at de harmatallergi eller matintoleranse, og de som faktisk har det, og viser til tallfra Norsk Helseinformatikkog Norges Astma- ogAllergiforbund (NAAF). Tall fra NAAF viser blant annet at2-3 % har laktoseintoleranse, og under 1 % av befolkningen harmelkeproteinallergi.

— Uten melk og meieriprodukter i kostholdet, får nordmenn kun dekket omkring30 prosent av kalsiuminntaket, selv med et ellers sunt og variert kosthold,uttalte Hauge.

75 prosent

Dette får Lars Thore Fadnes til å reagere. Han er fastlege og helseforskerved Universitetet i Bergen.

— Ida Berg Hauge bagatelliserer betydningen av melkeintoleranse når hunhevder at dette er sjeldent, sier Fadnes.

Han viser til ny forskning som viser at om lag 75 prosent av verdensbefolkning løpet av livet vil få laktoseintoleranse. Forsker Teresa Di Rienzostår bak studien, som er publiserti European Review for Medical and Pharmacological Sciences.

— Selv om det er noe mindre hyppig med laktoseintoleranse blant de medetnisk bakgrunn fra Nord-Europa enn i en del andre land, er det også i Norge enbetydelig andel som har laktoseintoleranse og som reagerer med store plager påkumelk – ikke minst blant voksne og eldre, sier Fadnes.

— Men hvorfor mener du det grunn til å tro at tallene fra Norges Astma- ogAllergiforbund ikke stemmer?

Oppdaterte tall?

— Det kommer ikke tydelig frem hvilke kilder de baserer sine tall på, ellerom de baserer seg på studier som ikke er publisert. Det er også mulig de ikkehar oppdatert tallene i tråd med nyeste forskning, sier han, og utdyper:

— Det ser ikke ut til å være gjort mange studier på dette i Norge de siste årene.En studie fra Sverige fra 2012 av Vuorisalo og medarbeidere tyder på at rundt25 prosent i Sverige tåler laktose dårlig, og dette kan nok også være et godtanslag for hyppigheten av laktoseintoleranse i Norge, sier Fadnes.

Han er heller ikke enig med Hauge i at allergi mot proteiner i kumelk eruvanlig, selv om det er mindre vanlig enn intoleranse for melk.

— I en vitenskapelig oversikt av Kattan og medarbeidere i 2011, varforekomsten av allergi mot melkeprotein mellom ca. 2-3 %. Blant de som har atopiskeksem, ser det ut til at ca. 17 % har allergi mot melkeprotein. Allergi ogintoleranse mot alternativer til kumelk som soyamelk er derimot betydeligsjeldnere, sier han.

Andre kilder tilkalsium

Helseforskeren reagerer også på Berg Hauges utsagn om at nordmenn «kun fårdekket 30 % av kalsiuminntaket uten melk»

— Hun utelater å nevne at de fleste av de som ikke drikker kumelk har andregode kilder til både kalsium og andre næringsstoffer. Ser en for eksempel påsoyamelk og havremelk, berikes disse vanligvis slik at de inneholdertilsvarende mengde av kalsium og vitamin B12 som kumelk, sier han.

Han mener også at havre- og soyamelk er bedre kilder til fiber, og harnæringsstoffer som ser ut til å ha gunstige helseeffekter – slik somisoflavoner i soyamelk og betaglukaner i havremelk.

— Ser en på proteinkvalitet, regnes soyaprotein å ha proteinkvalitet som erpå høyde med melkeprotein. Det er også en del som tyder på fettsyrene somfinnes i melkeprodukter ikke er særlig heldige med tanke på hjerte-kar-sykdom,sier Fadnes.

Halvparten vil haallergi

Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) forteller at de har et legeråd somutvikler og jevnlig oppdaterer forbundets tall for allergi og overfølsomhet.

— Vi står inne for tallene vi operer med. Men vi er åpne for at det er ulikemåter å måle dette på, og at det er svært vanskelig å anslå eksakte tall forallergi og overfølsomhet. Vi blir heller ikke overrasket om tallene har økt,sier kommunikasjons- og markedssjef i NAAF, Bo Gleditsch.

Han forteller at stadig flere får allergi og overfølsomhetssykdommer påverdensbasis.

— Verdens helseorganisasjon (WHO) kaller det en alarmerende utvikling ogsier at halvparten av oss vil ha en allergi av et eller annet slag innen 2030.Men jeg tror ikke tallene for melkeallergi og laktoseintoleranse i Norge harøkt med mer enn ett eller to prosentpoeng, sier Gleditsch.

At langt flere hevder de har matallergi eller intoleranse, enn de somfaktisk har det, mener han gir både positive og negative konsekvenser.

— Det fører til at det tilbys et langt bredere utvalg av alternativeprodukter, noe som kommer allergikere til gode. Samtidig minsker respekten forfolk med faktisk allergi, og det kan bli et problem at disse på sikt ikke blirtatt på alvor, sier Gleditsch.