Norges mål må være svært ambisiøse, mener en samstemt miljøbevegelse. «En skam», «kopp med tynn te», «museskritt» og «klimaavtale om nesten ingenting», var blant reaksjonene fra miljøbevegelsen etter kompromisset som ble inngått like før midnatt i Peru.
Sundtoft er tydelig på at Norge håpet på mer da forhandlingene startet, men at hun er fornøyd med å ha kommet i mål. Kritikken tar hun med ro.
— Det å bygge en avtale i Paris neste år hvor alle verdens land skal bli enige, krever dialog og felles forståelse. Det nytter ikke med ensidige forhandlinger og enkle løsninger. Dette er et felles mål hvor alle skal med, sier Sundtoft til NTB.
Kompromisset som ble meglet fram i Lima av Sundtoft og Singapores miljøminister, speider fram mot klimamøtet i Paris om ett år. Det største problemet under forhandlingene i Lima var, ikke uventet, den steile fronten mellom i-land og u-land, og striden om hvor mye hvert enkelt land skal bidra med når klimagassutslippene skal kuttes.
Det endte med et vagt og lite konkret kompromiss. I avtalen oppfordres nå alle verdens stater til å legge fram konkrete løfter om hvor mye de vil kutte i sine CO2-utslipp når den nye avtalen skal tre i kraft i 2020. Miljøpartiet de Grønnes stortingsrepresentant Rasmus Hansson mener det forplikter Norge i større grad enn tidligere. (©NTB)