Det er en grytidlig, temmelig sur maimorgen i det Herrens år 2016. Inne i Auktionshall 1 i Hanstholms fiskeluktende havn har den myndige auksjonarius Jes Holm Sørensen nettopp bekreftet et salg ved å kakke i en fiskekasse. Arbeidsdagen er i gang. 200 tonn fisk skal finne sin markedspris. For seks kasser mellomstor torsk viser det seg å være 34 kroner kiloen.
Ikke før har gruppen av rundt 25 kjøpere vandret noen meter videre til neste parti, så rykker en hel liten tropp av travle truckførere inn. Kassene som er solgt, kjøres ut fra kjølehallen og lastes opp på en ventende trailer. Snart er den full. Sjåføren setter seg inn og det bærer sørover. Kanskje til Spania, kanskje til Belgia eller Frankrike. Restauranter, supermarkeder, storkjøkken og ikke minst middagsbord venter på høykvalitets sjømat.Torsken er fra Nordsjøen. Der har den møtt sin skjebne i garn satt av mannskapet på Nesejenta av Lindesnes. Så er den landet på Båly torsdag morgen og sendt videre på trailer med ettermiddagsferja fra Hampa i Kristiansand. Torsdag kveld er den fremme i Hanstholm. Natta gjennom losses kassene og plasseres sirlig inne i hallen.
Havnecafeen har vært åpen siden klokken 04.30. Men nå er de konkurrenter, karene som satt gemyttlig sammen rundt bordet før auksjonene tok til. De vet alt som er verd å vite om fisk, priser og markedskanaler. Fellesskapet de utgjør, er fundamentet for Hanstholms posisjon som nordeuropeisk tyngdepunkt for konsumfiskomsetning.Lite stortorsk og høye priser
200 tonn er egentlig ganske lite for en fredag i Hanstholm. En annen fredag for ikke lenge siden gikk 380 tonn unna. At det i tillegg er uvanlig lite stor torsk denne dagen, presser prisene oppover. Auksjonarius Jes vet hvor han skal begynne, og så følger han med på den lynraske, intense serien av nesten umerkelige nikk og tegn etter hvert som beløpene blir høyere. Når han kakker i det femtikronersgrensen nås for «enertorsk» — de aller største eksemplarene på minimum sju kilo - gjør han gledesbyks og utsteder en dansk verbalsalve av det begeistrede slaget. Men når han sliter med å få solgt en ensom kasse småtorsk, er tonen kontrær.
— Treogenhalvkilofemmertorskforfanden!
Karen som kjøper stortorsken heter Kenneth Petersen og kommer fra Skaka Seafood, med kontorer og en liten fileteringsfabrikk like i nærheten av Auktionshall 1.— «Etteren» er dyr i dag, sukker han. Men fortsetter å by høyest når stortorsken skal selges. Og ikke før har han fått tilslaget på noen kasser, så fraktes de bort til Skaka-anlegget.
Fædrelandsvennen dilter etter og treffer Kenneths kollega Johnny Bækkel.— Her skjærer vi av hodene før fisken sendes videre. Kinnkoteletter og tunge tas ut, resten males opp til minkfôr. Våre kunder er primært utenlandske grossister. De siste ti årene har vi merket et press for større standardisering; supermarkedene vil ha fisk av standard størrelse som er behandlet på standard vis. Marginene er små, ikke minst når vi må gi 50 kroner for stor torsk. For bare noen dager siden fikk vi den for 35 kroner!
Alle havets fiskerAuksjonene fortsetter i de forskjellige hallene. Og selv om torsk og sei dominerer volummessig, fallbys utallige fiskeslag. Fædrelandsvennen noterer navn som gråtunge, sjøtunge, piggvar og diverse andre flyndresorter, kulmule, steinbitt, ising, lyssei og mørksei, kuller, lyr, havtaske (breiflabb), helleflyndre, hvitting, lysing, lange, pigghå, gråhai, rognkjeks og sågar noen kasser med krabbeklør sortert etter størrelse. (De største er svære!)
En kasse breiflabbhaler setter dagsrekord med 157 kroner kiloen. Ei singel helleflyndre på 23 kilo går for 2852 kroner.
Den havner neppe i en studentkantine, for å si det sånn.
August Fjeldskår på BålySå spoler vi noen dager bakover i tid og forflytter oss til Båly, tett opptil Spangereidkanalen i Lindesnes.
— Bedre råvare enn torsk som har svømt rundt i Nordsjøen og spist seg bred over ryggen på kreps og reker, finner du ikke noe sted i verden, fastslår August Fjeldskår (59). Lindesnes’ fiskeriveteran har lagt bak seg sin 43. strake sesong i Lofoten og er tilbake på Båly. Sesongen i nord var god. Etter et to døgns tokt ble det levert 44 tonn skrei!
— Den beste sesongen noen gang. Det skyldes særlig summen av to forhold: Rovfisket i Barentshavet er brakt under kontroll og Vårherre har velsignet oss med flere gode gytesesonger på rad. Skal jeg allikevel være litt bekymret, er det fordi fisken var uvanlig stor dette året. Vi trenger jo også mindre fisk som kan vokse seg stor i årene som kommer. Men heldigvis hørte jeg nettopp at russerne har funnet store mengder mindre fisk, så det ordner seg nok!
«Den gale svensken«
Fjeldskår og hans nære medarbeider Reidar Svendsen (32) befinner seg i et moderne fiskeri- og kontoranlegg et morellsteinspytt fra Lindesnes Havhotell. Området er velregulert og preget av maritim relatert aktivitet, cateringvirksomheten til Jentan på Båly inkludert. At det skulle ende slik, trodde neppe mange etter at «den gale svensken» Olof Tingbrandt sprengte halvøya flat i 1990. Her er et klipp fra Fædrelandsvennens arkiv en tid etterpå:
«Tilbake ligger en istykkersprengt øy. Olof Tingbrands mange eventyr fikk ingen lykkelig slutt. Visjonene om rekordraske 200 arbeidsplasser og pukkverksdrift i Spangereid endte i stedet som et gedigent luftslott, en rasert halvøy, konkurs og 33 millioner i gjeld på et snaut driftsår. Svensken rakk aldri å få knust idyllen ferdig før selskapene selv ble knust gjennom en hardtmalende konkurskvern.»
En generasjon senere, i 2010, åpnet en geskjeftig rogalending - Johs Lunde i spissen for Lundegruppen - hotell- og leilighetsanlegget Båly Panorama. Raskt endte også det med heidundrende konkurs, før Ubostad-familien fra Lyngdal og Rosfjord Strandhotell rykket inn og tok over under navnet Lindesnes Havhotell.
I ettertid kan man konstatere at noe godt kom ut av de to forfeilede eventyrene. I konklusjonen inngår også at en del av Olof Tingbrandts tiloversblevne sprengstein ble brukt til å bygge en kjærkommen molo som sikrer fiskerihavnen innenfor Båly-halvøya.
Selveste NesejentaMen tilbake til August Fjeldskår og Reidar Svendsen.
— Når Nesejenta (garnbåt til 36 millioner kroner, red.anm.) ikke er i Lofoten, fisker hun i Nordsjøen med seks mann om bord. Når hun er i Lofoten er det åtte. I Nordsjøen har vi skaffet oss en så stor torskekvote at vi unngår landligge, unntatt i jul og påske, og ei uke med vedlikehold i april hvert år. 80 prosent av fangsten fra Nordsjøen leveres til vårt eget mottak på Båly, pluss at andre også leverer her. I sum, av det Båly Fisk selger videre, kommer rundt 40 prosent fra andre fiskere, forteller Reidar Svendsen. Han er fisker, økonom, truckfører og potet.
Ved å levere til Båly, slipper Nesejenta å ta den lange og dyre veien til Hanstholm. Trailer over Hirtshals er bedre.
27 tonn fra Båly
Av de 200 tonnene som auksjoneres bort i Hanstholm den fredagen Fædrelandsvennen tropper opp, kommer 27 tonn fra Båly Fisk. Det aller meste er fangst fra Nesejenta.
— Ofte kan det være 50/50 torsk og sei. Seien har begynt å få den anerkjennelsen den fortjener, og betales deretter, beretter August Fjeldskår.
Reidar Svendsen supplerer:— Sender vi av gårde ti tonn fisk til Hanstholm, ender den typisk hos 10-15 forskjellige kunder.
Han forklarer også hvordan fiskerne som leverer på Båly får betalt:
— Vi dokumenterer hva fisken deres er blitt omsatt for i Hanstholm, og så får de utbetalt alt sammen minus ti prosent som skal dekke kostnadene til lossing, frakt til Danmark og retur av tomkasser. Når jeg sier «vi», så betyr det både «eksterne» fiskere og oss selv. Vi har ett selskap som driver fiskemottaket og et annet som driver fiske.
Omsetningsdokumentasjonen er lett tigjengelig. Når auksjonene pågår, følges auksjonarius tett av to personer med hver sin bærbare pc. Hvert eneste salg registreres momentant med pris, mengde og fiskeslag. At prosessen kan følges on line , bekreftes når Reidar Svendsen er på tråden til Fædrelandsvennen like etter at fredagsauksjonen er over:— Gode priser i dag! Vi er godt fornøyde!
Sildeleksa
Når August Fjeldskår skuer tilbake på sitt fiskerliv, ser han noen klare utviklingstrekk.
— Vi lærte ei lekse om bærekraft da silda forsvant på 1960-tallet. Og en næring som var subsidiert, tok seg selv i nakken og restrukturerte. Det ble færre, men større og mer effektive fartøyer. Baksiden av medaljen er at det er blitt dyrt å komme seg inn i bransjen, fordi både båt og kvoter koster flesk. Så må vi huske at ikke alle som begynner i bransjen har som mål å bli fiskebåtreder; mange vil bare ha seg en god, aktiv jobb med forutsigbar turnus, påpeker Fjeldskår.
Så vender han tilbake til det fascinerende Lofoten.
— Når skreien kommer innover for å gyte, svømmer den 40 nautiske mil i døgnet. Det er så fullt av rogn og melke i vannet innerst mot den vakre Lofotveggen at vannet blir brunt. Det er helt fantastisk! sier han med nordlys i blikket.
Så blir han oppfordret av Reidar Svendsen til å fortelle om sin første fiskebåt.
— Å, Nesejenta er nummer fem i rekken, så vidt jeg husker. Den aller første bestilte jeg fra et båtbyggeri på Lista da jeg gikk i niende klasse i ungdomsskolen, det må ha vært i 1973. Avtalt pris var 20.005 kroner, inkludert en 18 hesters Sabb diesel. Da jeg skulle hente skuta på 24 fot, la jeg 20.000 kroner i kontanter på bordet. «Og hvor er femmeren?» spurte båtbyggeren - temmelig brysk. Sånn var det, he-he!